Det var nok mange fremadstormende Ap-folk som i går gikk i skapet og hentet dressen fram. Eller finkjolen. For det laget som skal presenters for Kongen og alt folket på Slottsplassen, trolig neste fredag, må være pen i tøyet. Men det stilles også andre krav til medlemmer av regjeringen Stoltenberg.

Vennenes Jens Jens Stoltenberg har få, om noen, personlige uvenner i politikken. Derfor er det ingen som automatisk kan sjaltes ut som uaktuelle statsråder av personlige årsaker. Jens er vennenes venn, og vennene er så tallrike at det kan fylles opp mange regjeringen med dem. Men han trenger bare 18, dersom Arbeiderpartiet ikke bruker regjeringsskiftet til å endre departementsstrukturen. Og da er det nok å ta av, både i stortingsgruppen og i det politiske nærmiljøet han vanker i. Men det er neppe nok.

Ingen revolusjon Det forventes ingen revolusjon når Stoltenberg presentere sitt mannskap. Han vil gå forsiktig frem. Kilder i Ap sier han trolig vil satse på en blanding av gammelt og nytt, ikke minst for å forsone de to fløyene som har fylket seg bak henholdsvis han og partileder Thorbjørn Jagland. Dessuten viste nettopp Jaglands forsøk på å trekke inn en del uortodokse politikere i sin regjering, at det kan slå uheldig ut. Derfor skal vi ikke utelukke at et knippe gamle statsrådskolleger fra Gro og Jaglands tid, kan få sjansen på nytt. Det gjelder folk som Ranveig Frøiland, Bjørn Tore Godal, Karl-Eirik Schjøtt-Pedersen, Grete Faremo, Hill-Marta Solberg og Dag Terje Andersen, for å nevne et tilfeldig knippe.

Akademikerne kommer Men det er også ventet at Jens vil slippe til noen av sine venner og støttespillere fra det akademiske miljø, både i Oslo og andre steder. Det er her han har sin base, i motsetning til Jagland, som sto på tryggest grunn i LO-kretsen. Tom Therkelsen, Marianne Andreassen og Rune Bjerke er alle slike personer, som alle tre kan få jobb som sjef i finans— eller olje/energi-departementet. Siri Horn, Ingunn Yssen, Siri Bjerke, Hanne Harlem er også navn som bør noteres på en blokk for gode spekulasjoner.

Thorbjørn og Turid? Dersom Thorbjørn Jagland vil, blir han vår neste utenriksminister. Men dersom fagmiljøet i UD får bestemme, blir det Haakon Blankenborg. Men det er Jens som er sjefen nå, og han vil nok satse på Jagland i den rollen.(Dermed kan Blankenborg få tilbake vervet som leder av utenrikskomiteen, en jobb han ble jaget fra da Jagland trakk seg som parlamentarisk leder.) Tidligere kulturminister Turid Birkeland er også et godt kort. Hun og Jens har vært samkjørt i mange saker, ikke minst i EU-spørsmålet. Og hun etterfulgte han som AUF-leder.

Bro til LO? Tidligere var det tradisjon at LO hadde minst en statsråd i en Ap-regjering. Slik er det ikke lenger. Men Jens Stoltenberg er så klok at han nok ser mot Folkets Hus når han skal danne sitt mannskap. Det skyldes at han trenger å styrke sine aksjer nettopp her. Vi må huske det var LO-boss Ynge Hågensen som fikk Jagland på plass etter Gro, og unge Stoltenberg har aldri stått høyt i kurs hos folk i kjeledress og vernesko. Tidligere leder for LO-stat Terje Mo Gustavsen var statssekretær hos Jagland, og kan brukes igjen. Det samme kan informasjonssjef Ellen Stensrud, selv om en statsrådspost til henne vil bryte inn i den pågående striden om ledervervet i LO etter Hågensen.

Styrke i Stortinget Regjeringen Stoltenberg vil ikke ha flere enn 65 mandater bak seg i Stortinget, mot Bondevikregjeringens 42. Derfor trenger den et sterkt støtteapparat i ryggen, med erfarne folk som behersker det politiske spillet, og som kan forhandle fram løsninger i alle retninger. For det blir nødvendig. Både Hill-Marta Solberg og Grete Knudsen kan bli ny parlamentarisk leder. Kanskje helst fru Solberg, som samarbeider godt med sentrumskameratene i finanskomiteen. Også Jørgen Kosmo og Kjell Opseth blir nok værende i Stortinget, for å passe huset. Det samme må trolig Olav Akselsen, som trenger lengre læretid som leder i energi- og miljøkomiteen, før han kan kalles til større oppgaver.