EU blir den viktigste saken landsmøtet skal ta stilling til. Partiet kan snu nei-standpunktet til et ja. Men utfallet av debatten er uvisst.

Venstrelederen er særdeles kritisk til det han mener er Aps venstrevridning: — Jeg får frysninger på ryggen av samrøret med LO.

— Jens Stoltenberg er blitt en servil nikkedukke for Gerd-Liv Valla og LO. Samrøret gir meg frysninger på ryggen.

Venstre-leder Lars Sponheim legger ikke fingrene imellom når han omtaler Arbeiderpartiets venstredreining. Kritikken rammer særlig partileder Jens Stoltenberg.

— Jeg har egentlig et hat-kjærlighetsforhold til Jens, sier Sponheim innledningsvis.

— Kjærligheten?

— Han er gnistrende dyktig politiker, har en grunnleggende sunn og moderne tilnærming til samfunnsforhold. Jeg har stor respekt for ham.

— Men?

— Nå er Jens fanget inn i et nettverk som kulminerte på landsmøtet sist helg med de tette omfavnelsene fra LO-leder Gerd-Liv Valla. Jeg får frysninger på ryggen. Plutselig er det et gufs fra fortiden. Jeg spør meg: Hva er det som har skjedd med mannen? Hvem er det som har noe på han, for å si det litt folkelig.

«Venstrekonservativt Ap»

— Jeg er overbevist om at Jens Stoltenberg har et mye mer moderne syn på samfunnsutviklingen enn det LO, Sp og SV står for og nå har tvunget ham inn i. Jeg får meg ikke til å tro at det er Jens Stoltenbergs innerste som nå kommer til uttrykk. Det skal bli spennende se hvor lenge han klarer å se seg sjøl i speilet, sier Sponheim.

Venstre-lederen mener Ap-politiker Truls Frogner treffer spikeren på hodet når han sier at Stoltenberg nå «forvalter et venstrekonservativt parti».

— Stoltenberg vet selv at han står for modernitet. Han luktet fremtidsløsningen for flere år siden, akkurat som Gro Harlem Brundtland. Han skjønner det liberale samfunns behov for valgfrihet og fleksible løsninger, men så tvinges han tilbake til gammeldagse alternativer. Det gjør så vondt at han ser akutt behov å plastre såret. Det gjør han ved å trekke inn ord «moderne og fremtidsrettet» i annenhver setning. Slik forsøker han å møte kritikken mot den nye partiprofilen. Det er profesjonelle folk som har utviklet denne retorikken, hevder Venstre-lederen.

- Fremtidens fiender

Lars Sponheim hevder valget til høsten står om «fremtiden og dens fiender».

— Folk ønsker mer valgfrihet. Vi bygger ikke ned fellesskapet, men ser at folk har individuelle behov i fellesskapets store hus.

— Har Venstre fått utrettet noe i regjeringen, utover å tvinge gjennom nei til oljeboring utenfor Lofoten?

— Å jo da, svarer Sponheim og peker på partiets tre hjertesaker: småbedrifter, miljø og sosialt ansvar.

— Det er helt formidabelt det vi har oppnådd for småbedriftene. Da jeg kom på Stortinget i 1993 ble jeg ledd av da jeg gjorde fjerning av delingsmodellen til min store sak. Nå er norsk politikk snudd på dette området. Delingsmodellen diskriminerte aktive eiere. I et liberalt samfunn ønsker vi ansvarlige borgere som eier bedrifter, skaper arbeidsplasser og er nøysom nok til å stå i den samme hverdagen som de ansatte. Det er hele Venstre-tankegangen.

Sponheim hevder Venstre med stor frimodighet kan fastslå at de i samarbeidet med Høyre og KrF har ført en miljøpolitikk som er «mye bedre enn det noen annen norsk regjering har klart».

— Nei til oljeboring i Lofoten var én viktig markering for oss. Vi er også stolt over at denne regjeringen har passert den magiske tiprosent-grensen for vern av Norges landareal. Og i Sellafield-saken, der Stoltenberg-regjeringen ikke hadde noe trøkk, har denne regjeringen lykkes. På toppen kommer regjeringens kollektivsatsing, sier Sponheim.

Gasskraft-følelser

Han spår at bygging av forurensende gasskraftverk blir en hard nøtt å knekke også for en eventuell ny borgerlig regjering, akkurat som saken er det for det rødgrønne alternativet.

— Vi må huske at denne regjeringen har Bondevik som leder, og at hans første regjering gikk av på gasskraft-striden. Derfor er det knyttet så veldig sterke følelsesmessige, politiske symboler og realiteter til saken, både i KrF og Venstre, sier Sponheim.

Han hevder at det er en myte at denne regjeringen er høyredominert, og fastslår selvsikkert at Venstre er jokeren ved høstens valg. Havner partiet under sperregrensen, er det duket for regjeringsskifte, mener han.

Venstre-lederen hevder regjeringen ikke har løpt fra det sosiale ansvaret, slik Arbeiderpartiet påstår.

Fattigdom og klasse

— Men verdien av regjeringens fattigdomspakke var bare halvparten av innstrammingene til de arbeidsledige?

— Det er avhengig av hvordan en regner. I bunnen av vår politikk ligger en erkjennelse av at mange av fattigdomsutfordringene har endret seg. Mens Ap sitter fast i den gamle tankegangen om at fattigdom er et klassespørsmål, er det i dag mye mer tilfeldig og individuelt hvem som havner i for eksempel narkotikaproblemer. Virkemidlene må derfor også bli mer målrettete og individuelle, sier Sponheim.

Det mest effektive våpenet i fattigdomsbekjempelse er, ifølge Sponheim, lav rente. - Når rentenivået har sunket med fire-fem prosentpoeng snakker vi om en formidabel omfordeling fra dem med penger i banken til de mange som må låne penger. Denne regjeringen har skapt en sunn økonomi. Det kan ingen ta fra oss.

— Men regjeringen kan ikke ta æren for de gode tidene alene?

— Nei, det kan du si. Vi er en åpen økonomi og ytre konjunkturer spiller en viktig rolle. Men du verden hva en rødgrønn regjering kunne ødelagt med alle sine overbud og løfter!

«Slapphetsskole»

Nå vil han gjøre skolepolitikk til Venstres nye store, sosiale prosjekt.

— Men hva er forskjellen mellom skolepolitikken til Høyre og Venstre?

— Husk at enhetsskolen var Venstres store prosjekt i forrige århundre. For oss er det naturlig å bruke mer ressurser på den offentlige skolen for å møte konkurransen fra de private. I spenningsfeltet mellom en sosialistisk slapphetsskole og en høyrefokusert konkurranseskole, står Venstre for den nødvendige sentrumsbalansen, sier Sponheim.

Venstre skal på helgens landsmøte ta stilling til norsk EU-medlemskap.

— Du omtaler deg som 49 prosent tilhenger. Hva er det som hindrer deg i konvertere til ja-siden?

— EU driver med de gale tingene og det blir bare verre og verre. Det detaljerte regelhysteriet som preger EU og plager medlemsstatene ned til minste detalj, må før eller siden møte veggen. Ellers vil EU råtne på rot og hele problemstillingen løse seg selv. Jeg tenker også på EUs landbrukspolitikk, som stjeler halvparten av unionens budsjett.

— Ja-argumentene?

— Hvis jeg spør følelseslivet mitt, er det grunnleggende positivt. Et sterkt ja-argument er jo at alle snart er med. Det er bra at fattige og rike land finner sammen i et prosjekt som kan styrke folkestyret i de skjøre startdemokratiene i Øst-Europa, sier Sponheim, og understreker at både hans og mange Venstre-folks EU-motstand er tidsbestemt. For egen del avventer partilederen utfallet av EUs grunnlovs-prosess.

Vil ha kvinnelig etterfølger

— Hvor lenge har du tenkt å bli sittende som partileder?

— Valgresultatet til høsten blir avgjørende for hva jeg vil tenke om det, sier han.

— Ser du noen opplagte lederemner i partirekkene?

— Når en leder er så stor at han kaster skygge, som det er blitt sagt om meg, så er det klart han ikke oppdager alt, smiler Sponheim, før han legger til:

— Jeg er veldig opptatt av å bygge opp talentene i partiet. Tiden er snart inne for et radikalt parti som Venstre å få en kvinnelig leder. Stortingsrepresentant Trine Skei Grande er et politisk talent og har mange av de kvalitetene som trengs. Men lederspørsmålet er det heldigvis ikke jeg som skal avgjøre.

— Hva med Olaf Thommessen?

— For å si det sånn: den partiet bestemmer seg for som partileder, er den riktige. Jeg er ikke i tvil om at Thommesen, med større politisk erfaring, som han nå får, kan fylle en lederrolle hvis det er det partiet ønsker, svarer Sponheim.