På arabisk ropte han «hjelp, hjelp».

Så kom Mohamad Hadi Hamed på at han var i Norge.

— Jeg trodde jeg var i Irak, sier Hamed.

Han vitner i dag i rettssaken mot Anders Behring Breivik. Hamed ble trillet inn i rettssal 250. Den ene foten finnes ikke lenger. Det gjør heller ikke en av armene.

Nest siste åsted

Mens Breivik under Hameds forklaring sitter på bakrommet og følger med via TV-skjermer, snakker 23-åringen om hva som skjedde med ham ved pumpehuset.

14 ungdommer døde der. Pumpehuset var Breiviks nest siste åsted for hans massakrer.

Han var ved det lille huset, bygget av leca-blokker, anslagsvis klokken 18.10, kvelden 22. juli.

Breivik kom tilbake

Da Breivik kom dit, prøvde han å lure ungdommene ved å si at han skulle få dem i trygghet. Hamed sier han ropte ut at de måtte sjekke ID-kortet hans.

Da skytingen startet, prøvde han straks å skjule seg. Det var ikke så lett ved det åpne området. Han la seg med hodet på en sten.

— Jeg så hvordan han skjøt mot de andre. Han siktet på hodene. Jeg måtte finne en måte å beskytte hodet mitt, sier Hamed.

Han viser retten hvordan han la armene rundt hodet for å dekke hodet så godt han kunne.

Plutselig følte han at gjerningsmannen var rett ved siden av.

Holdt pusten for å lure Breivik

— Det var akkurat som jeg tenkte: Nå, nå blir jeg skutt. Først ble jeg truffet av et skudd i venstre arm. Så skjøt han mot det venstre benet, forklarer Hamed.

Først ble det veldig varmt i armen og benet. Deretter ble de kalde.

Mens Breivik trolig trodde at Hamed var død, pustet han.

— Etter skuddene var det vanskelig å puste. Det var høylydt. Da skjønte han at jeg fortsatt levde. Jeg så han ikke, for jeg hadde ansiktet mot bakken. Men jeg hørte skudd som nærmet seg.

Hamed ble truffet en tredje gang.

Han sier han pustet inn veldig dypt. Han ville holde pusten, slik at Breivik skulle tro at han var død.

De siste åndedragenene

Mens Breivik forsvant fra området, hørte Mohamad Hadi Hamed lyder som minnet om snorking fra personer rundt ham. Han skjønte at det var det siste åndedraget.

— Jeg følte at mitt liv var i min hånd på det tidspunktet. Jeg snakket til meg selv. Jeg tenkte: Greit, jeg må tåle denne smerten. Jeg skal dø, men ikke nå. Jeg kan dø et annet sted, en annen gang.

Han husker lukten av brent kjøtt og krutt, og at han ropte om hjelp. Først på arabisk - deretter på norsk.

- Smittet av epidemi

Hamed har tilbrakt tiden siden på sykehus, blant annet på rehabilitering på Sunnaas sykehus.

Dette sier han om hvordan han har det:

— Det var den vanskeligste perioden i mitt liv. Jeg kan ikke si at jeg har det helt bra. Men jeg kan si at jeg har begynt å kunne stå på egne bein. Eller, av meg selv, sier han via tolken.

Og dette sier Hamed om Breivik:

— Mange sier at denne personen er syk. At han er gal. Men det folk må vite, er at om han har en sykdom, må det være en epidemi. Før i tiden brente man smittede mennesker, for at det ikke skulle spre seg.

PUMPEHUSET: 14 mennesker døde her. Flere ble hardt skadet. Mohamad Hadi Hamed var en av dem.
Eirik Brekke