Mens Janne Hovland prøvde å redde livet til en hardt skadd jente i rocketeltet på Utøya, så hun beina til drapsmannen i teltåpningen. Hun hadde bedt jenten spille død hvis drapsmannen kom inn.

17-åringen fortalte i Oslo tingrett torsdag hvordan hun hadde gjemt seg så godt som mulig i det store partyteltet, og derfor ikke så hele mannen.

— Vi så beina i teltåpningen, og vi hørte skritt rett utenfor. Han var i området ganske lenge, forteller hun. Det var ingen løpende skritt, men rolige. Vi kunne merke at han ikke hadde dårlig tid. Han tar dem han finner, sier Hovland.

Hjalp andre ofre

Etter en god stund kom en politimann inn i teltet, likt kledd og utstyrt som Breivik, som hun selv hadde sett utenfor litt tidligere.

— Jeg studerte ham veldig nøye - og jeg sa ingenting. Vær så snill, tenkte jeg, og den skadde jenten lå helt livløs på bakken, mens en gutt satt ved siden av meg, forklarer 17-åringen.

Hun forteller at hun ikke hadde noe valg, men måtte stole på mannen da han spurte om den skadde jenta var bevisst. Hun svarte derfor ja, og ble spurt om hun kunne ta vare på henne.

— Jeg satte meg da ved siden av henne og rusket henne litt i håret for å trøste. Så kom to politifolk inn med en ung mann. De sa: «Han er skutt i ryggen, kan dere passe på ham?».

Hovland satte seg ned og la ham i fanget sitt, fordi det ikke var noe å legge under hodet hans.

— Jeg kjente blodet rant nedover lårene mine. Jeg spurte hva han het for å sjekke om han var bevisst, men han ville helst ikke snakke fordi det gjorde vondt, sier hun.

Til slutt ble de fire fraktet bort og over til campingplassen. Da ansvaret ble tatt fra Janne Hovland, begynte hun å spørre etter vennen sine og kjente at hun var i sjokk og fikk astmaanfall.

- Gjorde det jeg kunne

Da Fædrelandsvennen møte Janne Hovland tidligere i vår spurte vi henne om hun ser på seg selv som en helt etter at hun hjalp to mennesker.

— Nei, det gjør jeg ikke. Jeg føler at alle som var på Utøya gjorde en god innsats, fordi de gjorde så godt de kunne. Jeg gjorde bare det de fleste ville gjort hvis de hadde hatt kunnskaper og hadde sett andre mennesker som hadde det vondt, sa hun.

I dag har Hovland jevnlig kontakt med jenten hun hjalp.

— Vi snakker på telefon, Facebook og sender SMS. Hun klarer seg fint, og er ei veldig fin jente, sier hun.

Hun ser frem til rettssaken er ferdig.

— Jeg ser veldig fram til at det blir slutt og dommen faller, slik at jeg kan begynne å leve litt mer normalt. Til høsten skal jeg begynne på påbygningsåret mitt på videregående, sier hun.