— Jeg konsentrerte meg om å puste veldig lett.

Gjemt under flere døde AUF-ere, overlevde Ingvild Leren Stensrud (17) i lillesalen i Utøyas kafébygg.

Det gjorde også en 18-åring fra Østlandet. Han satt rett ved siden av sin kamerat. Kameraten ble drept.

Begge gjemte seg bak en barrikade de laget av et piano og et bord. Begge ble skutt flere ganger.

De lurte Breivik

I dag vitner flere personer som overlevde i lillesalen. Med syv drepte, er rommet et av de verste åstedene på Utøya.

Anders Behring Breivik har i sin vitneforklaring forklart hvordan han gikk frem for å drepe flest mulig. Han ville sikre seg mot at folk ikke lurte ham ved å spille død.

Fire klarte å lure ham.

Med klar stemme forklarer 18-åringen hvordan de forsøkte å sette opp en barrikade mens Breivik ladet våpnene utenfor.

— Vi prøvde å sette opp en eller annen form for barrikade. Det var ikke mye til barrikade. Det var pianoet og et bord vi velta. Vi satt oss på huk ved siden av hverandre.

Falt død oppå henne

Ingvild Leren Stensrud husker hvordan Breivik åpnet ild mot gruppen.

— Plutselig kom det skudd. En jente falt oppå meg, forklarer Stensrud.

Hun bestemte seg for å bli liggende. Den døde jenten ble liggende oppå henne.

— Jeg visste at jeg ikke kunne flykte. Da bestemte jeg meg for å ligge helt stille.

Også 18-åringen husker hvordan han satt ved siden av sin kamerat.

— Den umiddelbare reaksjonen min var å kaste meg ned og spille død, sier 18-åringen.

Kameraten ble drept bare centimetre unna. Breivik ladet våpenet. Både Stensrud og 18-åringen husker hvor redde de var.

- Forferdelige sekunder

— Han ladet våpenet veldig rolig. Det var det øyeblikket der jeg var helt sikker på at jeg kom til å dø, sier 18-åringen.

— Først trodde jeg at skytingen var over. Så kom lyder av at han ladet om. Jeg er så ung, tenkte jeg. Det var forferdelige sekunder, sier Stensrud.

Til tross for at Breivik siktet og skjøt en rekke hodeskudd, klarte de å unngå å bli truffet. Breivik gikk videre inn i naborommet storsalen, før han etter hvert gikk ut.

Lenge lå de helt, helt stille.

Deretter, da skytelydene var lengre unna, begynte de å snakke med hverandre. Da var tre personer i live blant alle de døde, ifølge Stensrud. En fjerde person hadde klart å rømme fra rommet tidligere.

Basseng av blod

Alle tre var skuddskadet. De klarte knapt å bevege på seg.

— Vi bestemte oss for å bli liggende stille. Bare vente på politiet, sier Stensrud.

— Jeg ble liggende i et basseng av blod. Blod er kanskje varmt i begynnelsen. Men det blir iskaldt. Jeg frøs veldig, sier 18-åringen.

Etter hvert reiste de seg opp i sittende stilling, mens de forsøkte å stanse blødningene. I 19-tiden 22. juli ble de funnet av politiet, og fraktet til sykehus.

18-åringen mener Breiviks skyting virket raseripreget.

— Jeg har hørt mye om at han visstnok var rolig og tok seg tid til å sikte. Men når menneskene rundt meg sitter med åtte kuler i seg, tyder det ikke på at han sparte på ammunisjonen, sier han.

Smilte i retten

Han kaller Breivik indirekte for landssviker, ved å si at alle landssvikere siden krigen har vært høyreekstreme.

Breivik selv smiler kort av karakteristikken.

Mens 18-åringen ikke husker at det ble sagt noe, sier Stensrud at det kom lyder utenfor på teltplassen. Først trodde hun det var beskjeder mellom drapsmannen og medsammensvorne.

— Jeg kunne ikke tro at det bare var én person. Nå i ettertid tenker jeg at det hørtes ut som kamprop eller jubelrop, sier 17-årige Stensrud.

Tonje Brenna, AUFs generalsekretær, vitnet om at hun hørte Breivik rope ut «woho». Selv nekter Breivik for å ha gjort det.

OVERLEVDE: Ingvild Leren Stensrud (17) er en av dagens fire vitner i Oslo tingrett.
SCANPIX
KULEHULL: Mange hadde gjemt seg i lillesalen. Det var det første rommet Breivik kom til. Kulehullene vitner om de syv som døde i rommet.
ERLEND L. HAUGEN