Samme dag som LO-sekretariatet kom sammen i Oslo for å drøfte EUs tjenestedirektiv, var Fagforbundets leder Jan Davidsen på plass i EU-hovedstaden Brussel. Der møtte han kolleger i den europeiske paraplyorganisasjonen for fagforbund innen offentlig sektor, EPSU.

Tjenestedirektivet er blitt en svært følsom sak i LO, og Davidsen ville derfor ikke komme med noen uttalelse i forkant av møtet i LO-sekretariatet.

Lang kamp

Tjenestedirektivet, som nå seiler opp som en ny vanskelig sak for regjeringen, har allerede skapt turbulens i nærmere tre år. I januar 2004 la EU-kommisjonen frem sitt første forslag om å åpne grensene mellom EU— og EØS-landene for økt handel med tjenester.

Dette opprinnelige forslaget er blitt endret en rekke ganger gjennom behandlingen i EU-systemet, særlig i EU-parlamentet og etter press fra europeisk fagbevegelse.

I februar i år gikk LO-sekretær Ellen Stensrud sammen med 50-60 andre norske demonstranter i tet da 40.000 arbeidere marsjerte foran EU-parlamentet i Strasbourg i protest mot sosial dumping.

Det var særlig det såkalte opprinnelseslandsprinsippet som utløste harme. Dette prinsippet åpnet for at en tjenesteyter utelukkende skulle være underlagt lovgiving i sitt opprinnelsesland, og ikke lovgivningen i det landet der tjenesteyteren opererer.

Prinsippet ble fremstilt som en trussel mot helse og sikkerhet, og fjernet fra forslaget.

Kompromiss

Det tjenestedirektivet som nå er vedtatt under andre gangs behandling i EU-parlamentet, og som ventes å bli endelig vedtatt av EUs ministerråd innen utgangen av året, er et kompromiss.

Kritikerne har fått gjennomslag for at helsetjenester, sosiale tjenester, gambling, offentlig transport, audiovisuelle tjenester og sikkerhetstjenester ikke åpnes for fri konkurranse.

Men en lang rekke tjenester er omfattet av den nye liberaliseringen. Det gjelder blant annet konsulenttjenester, rekrutteringsarbeid, skatterådgivning, eiendomsmekling, rørleggerarbeid og catering.

Etter at tjenestedirektivet er endelig vedtatt, har EU- og EØS-landene, deriblant Norge, tre år på seg til å sette de nye forordningene ut i livet.

TAUS: Bergenseren Jan Davidsen er taus. Det er ikke ofte.