– Nordmenns forventninger til helsevesenet er enorme. Folk forventer at vi skal ordne opp i det aller meste, og det skjønner jeg, sier helse— og omsorgsminister Sylvia Brustad.

Bergens Tidende har i en rekke artikler fokusert på helseøkonomi og på utfordringene for norsk helse. Nå forteller Brustad hva hun ser som helsevesenets største oppgave i årene fremover: Å unngå at utgiftene til livsstilssykdommer sprenger budsjettene.

– I 2003 opererte vi 20 pasienter i Norge for overvekt. I dag behandler vi mellom 1000 og 1500 i året, det gjelder både operasjoner og livsstilstiltak.

Mer penger til helse

Brustad mener det er viktig å satse mer på forebyggende helsearbeid, og vil blant annet utvikle arbeidet med kostholdsplaner og planer for fysisk aktivitet.

– Livsstilssykdommer krever mer av helsevesenet. Ca 20.000 mennesker får kols hvert år, dette kommer av røyking. Diabetes er også en sykdom i stor vekst, og i mange tilfeller er den forårsaket av galt kosthold og mye stillesitting. Antall personer med behov for dialyse vil øke. Nå har vi cirka 1000 dialysepasienter, som hver koster en million kroner årlig. I 2015 vil kostnadene være på fire milliarder kroner hvis utviklingen fortsetter, sier Brustad.

– I tillegg til å vri fokus mot forebygging, må vi bruke mer penger på helse i årene fremover. I dag bruker vi ca 80 milliarder kroner årlig, hvor mye mer er umulig å si. Det er også viktig at det prioriteres riktig, sier hun.

For å få dette til, er det opprettet et nytt nasjonalt prioriteringsråd. Rådet skal sette opp retningslinjer for hvem som skal behandles, og skal sikre at pasienter med samme diagnose ikke behandles ulikt.

Syke unge får ny garanti

Selv om helseutgiftene i Norge er doblet på ti år, er ventelistene like lange i dag som for fem år siden.

– Ventelistene øker spesielt innen psykiatrien, og det er bekymringsfullt. Men vi må ikke glemme at vi aldri har behandlet så mange pasienter som nå. Det er klart at de som trenger det mest, skal fremst i køen. Her skal blant annet det nye nasjonale rådet spille en rolle, sier Brustad.

Hun viser til at regjeringen i vår foreslo en ny særskilt ventetidsgaranti for unge under 23 år med psykiske lidelser og/eller ruslidelser.

– I dag venter de opp mot åtte–ni måneder, og det er uakseptabelt. Kravet vårt er at de skal få utredning innen ti dager og behandling innen tre måneder. Jeg tror det er mulig å få det til.

– Min plikt å gripe inn

Mange pasienter ligger i dagevis på sykehus etter at de er ferdigbehandlet. Pasientene som opptar en sykehusseng kostet i fjor Helse Bergen mellom 40 og 70 millioner kroner.

– Det skal bli slutt på dette. Sykehus og kommuner med ansvar for sykehjem skal begynne å snakke sammen, sier Brustad.

Før helgen ble det undertegnet en samhandlingsavtale mellom sykehus og kommuner.

– De forpliktes til å møtes jevnlig slik at ikke pasienter skrives ut for tidlig eller ligger for lenge på sykehus.

Sykehusledere har i BT uttrykt frustrasjon over at politisk ledelse griper inn i enkeltsaker. Nylig bestemte Brustad at fødestuer skal holdes åpne i sommer, i strid med det faglig ledelse hadde bestemt.

Brustad mener hun er tilbakeholden med å gripe inn.

– Men jeg har det øverste ansvaret for sykehusene, og vi har politisk styrte sykehus. Når ting må håndteres, er det min plikt og rett å gjøre det. Men det viktig med fingerspissfølelse her, sier Brustad.

RUNE NIELSEN