— I høst legger jeg frem en strategiplan for å få funksjonshemmede inn i arbeidslivet. Planen kommer samtidig med statsbudsjettet, sier Hanne Bjurstrøm (Ap) til BT.

Laila Marie Reiertsen (Frp) (bildet) tok i går opp saken i Stortingets spørretime. Hun viste til et oppslag i BT i april, om at 78.000 funksjonshemmede står uten jobb, men gjerne vil ha en. I spørretimen svarte Bjurstrøm kun i generelle vendinger. Men like etterpå var statsråden langt mer konkret overfor BT enn hun var i Stortinget.

Ekspertpanel

- Jeg er svært opptatt av å få flere mennesker med funksjonshemninger ut i arbeid. Derfor har jeg hatt to ekspertpanel i sving for å utrede hvordan det kan gjøres. Når vi har dette klart, kommer jeg med planen i forbindelse med budsjettet for neste år, altså i oktober.

-  Hva er problemet?

— Det kan nok handle både om fordommer og om penger. Jeg vil vite hva som må til for å åpne dørene for at flere funksjonshemmede skal få en jobb. Mange arbeidsgivere kan trenge hjelp til dette, og det må vi tilby for å nå målet.

- Alle i arbeid?

- Nei, jeg er temmelig sikker på at vi ikke vil klare å skaffe jobb til alle de 78.000 som det her er snakk om. Jeg er ikke sikker på om alle disse vil finne sin plass i jobb i det vanlige arbeidsmarkedet. Men utvilsomt mange flere enn i dag.

- Endelig

— Dette har vi tro på, endelig har vi fått en statsråd som jobber målbevisst med å få de funksjionshemmde inn i arbeid, sier assisterende generalsekretæ i FFO, Jarl Ovesen. Han mener det er både riktig og viktig at planen kommer samtidig med statsbudsjettet, slik at det kan følge penger med.

-Nå har de store arbeidsgiverorganisasjonene i offentlig og privat virksomhet en stor jobb å gjøre, når regjeringe legger frem sine konkrete planer til høsten. For det er ikke tvil om at ansvaret ligger der. Vi spør oss om arbeidslivet i fremtiden har råd til å holde de funskjsonhemmete utenfor. I dag har svært mange av denne gruppen høy akademisk utdannelse, men blir stoppet på vei inn i arbeidslivet dersom de sitter i en rullestol eller er blind, for eksempel.

-Er du enig i Bjurstrøms prioriterin g av de unge, under 30 år?

-Ja, et sted må vi begynne, vi klarer neppe å finne jobb alle de 78 000 funkjsnonshemmete som ønsker seg en. Ikke til forkleinelse for de eldre, men jeg tor satsingen på ungdommen er rett, sier Jarl Ovesen.

Bekymret

- Jeg er mest bekymret for de unge funksjonshemmede, sier statsråden.

- Det er ikke godt nok å pushe dem gjennom skole og utdanning, og så ikke ha en jobb til dem når de er ferdig utdannet. For meg er denne gruppe viktigst, derfor tar vi den først.

- Hvorfor ligger Norge så dårlig an i integreringen av funksjonshemmede i arbeidslivet?

- Vi har ikke vært gode nok, det må vi innse. Svenskene er bedre enn oss. Det har ikke vært noen økning i ledigheten blant funksjonshemmede, men heller ingen nedgang. Ledighetstallene har vært stabile, men det er selvsagt ikke godt nok.

Soria Moria-løfte

Frp-representant Reiertsen sitter i Stortingets arbeids- og sosialkomité. Hun har lenge jobbet med spørsmål om å skaffe arbeid til funksjonshemmede, og tok opp saken i gårsdagens spørretime. Hun var lite imponert over svarene.

- Dette var både flaut og dumt. Jeg viser bare til hva regjeringen selv lovet i Soria Moria 2- erklæringen, der det heter at «regjeringen vil lage en handlingsplan med klare måltall for rekruttering av funksjonshemmede og innvandrere til offentlige stillinger, og for økning i avgangsalder i offentlig sektor».

- Det er pinlig hvor dårlig det offentlige – både stat og kommuner – har vært på å trekke funksjonshemmede inn i arbeid. Her har de private etter min oppfatning vært langt bedre, sier Reiertsen.