Fra de to øverste etasjene på Politihuset på Grønland i Oslo, har Politiets Overvåkingstjeneste i lang tid lett etter minst én nordmann som skal ha spionert til fordel for den beryktede øst-tyske etterretningstjenesten Stasi. En tilsvarende jakt har vært ledet også fra redaksjonslokalene til VG, Dagbladet, Aftenposten og andre store norske medier. Kodenavnene "Lanze" og "Hein" har journalistene fått fra danske kolleger som har hatt tilgang til de såkalte Sira-magnetbåndene fra Gauck-arkivet i Berlin. Sira står for System, Information, Recherche der Aufklärung. Båndene inneholder sikkerhetskopier av dokumenter om agenter og spioner for Stasis utenlandstjeneste HVA, Hauptverwaltung Aufklärung, fra perioden 1960 til 1987. De skal angivelig være gjenglemt under Stasis storstilte destruksjon av det utenlandske etterretningsmaterialet etter Murens fall i 1989. Svakheten ved Sira-båndene er at de ikke inneholder navn på agentene og spionene, bare dekknavn eller registreringsnummer. Norske Lanze skal ha nummeret XV/5368/62.

Hektisk aktivitet Meldingen i den danske avisen Ekstra-Bladet om at det var opplysninger om minst én norsk agent på Sira-båndene utløste hektisk aktivitet i norske redaksjoner, og formodentig også i Politihusets toppetasjer. Den danske meldingen antydet at Lanze var knyttet til Utenriksdepartementet eller Statsministerens kontor. VG meldte den 11. januar at dette ikke var riktig, og at Lanze er journalist. Avisen skrev blant annet: "Lanzes rapporter fra blant annet viktige møter i Nato gikk ikke bare hjem til redaksjonen i Norge. Han leverte også materiale til sin Stasi-offiser i Normannenstrasse i Berlin. Etter det VG forstår, skal den norske journalisten ha foret sin føringsoffiser i Berlin med materiale helt til for ti år siden. Blant annet overleverte han i 1978 en topphemmelig Nato-rapport om styrkeforhold, våpentyper og strategier i Nato og Warszawa-pakten. Dette kan ha gjort stor skade både for Norge og Nato. I 1981 leverte han rapporter både om en Nato-flåteøvelse utenfor norskekysten og et møte mellom de sosialdemokratiske partiene i Vest-Europa i Oslo." Dagbladet har hatt to journalister i Tyskland, og skrev fredag 14. januar at minst én av de to norske Stasi-spionene Lanze og Hein som nå jages, trolig spilte en sentral rolle i den storstilte desinformasjonskampanjen som den østtyske etterretningstjenesten gjennomførte i Norge. De fleste mediene har vært opptatt av at POT kan ha det svært travelt, ettersom det nærmer seg en skjæringsdato for om det i det hele tatt kan reises tiltale mot tidligere Stasi-agenter. "Et lite antall nordmenn er gjenstand for en intensivert POT-etterforskning frem mot foreldelsesfristen 7. februar, 10 år etter oppløsningen av Stasi og DDR. Etter det VG erfarer, er det ennå ikke foretatt påtalemessige skritt i saken. Det betyr at ingen nordmenn så langt er blitt siktet for spionasje for en fremmed makt," skrev VG 12. januar. Her var avisens erfaringer feil. Siktelsen mot Stein Viksveen ble tatt ut i oktober i fjor, og lå til grunn for de to husundersøkelsene i Brussel og Stavanger den 4. november. En slik utviking fanget Aftenposten opp den 10. januar, da de skrev: "I norsk presse har det vært spekulert i at foreldelsesfristen kan være brutt av en hemmelig siktelse mot Stasi-spionen Lanze. Juridiske eksperter sier til Aftenposten at det bare kan ha skjedd ved at POT eventuelt har forhåndsvarslet Lanze uten å pågripe ham."

Mistenkt i et år Stein Viksveen ble første gang varslet om at POT mistenkte ham for spionasje i oktober 1998, og ville i tilfelle mistanken var riktig hatt over et år på å fjerne eventuelle bevis før leilighetene hans ble gjennomsøkt. Det er derfor en mulighet for at begjæringen om husundersøkelse ikke ble fremmet for å skaffe bevis, men for å oppheve foreldelsesfristen. Fra 1. januar i år fikk POT mulighet for hemmelig ransaking i spionsaker, men valgte altså å gjennomføre ransakingene med åtte politifolk i Brussel og to i Stavanger. Dagbladet skrev den 12. januar, med henvisning til "erfarne strafferettsjurister og informerte kilder", at "den norske stasispionen Lanze er trolig allerede siktet av overvåkingspolitiet. Dette av to årsaker: For å forhindre enhver mulighet for at eventuelle straffbare forhold skal kunne bli foreldet, og for å kunne foreta ekstraordinære etterforskningsskritt, som for eksempel telefonavlytting."