De politiske partiene, stort sett med unntak av Arbeiderpartiet, fikk ansvaret for å ha ødelagt det Arbeiderpartiet oppnådde frem til 1996 da solidaritetsalternativet sikret ny vekst i industrien.

— De som hadde holdt seg i ro og latt Arbeiderpartiet gjøre jobben med å få ned underskuddene, kom på banen igjen når overskuddene meldte seg. For å få sin del av kaka. Partiene på Stortinget, kapitaleierne, de høytlønte, sa Jagland.

Overbudspolitikk, manglende helhetstenkning og en "..sport på Stortinget der opposisjonen slår seg sammen og gjør enkeltvedtak som setter opp statsbudsjettets utgiftsside og overlater til regjeringen og finne inndekning.." gjør at helhetlig planlegging blir umulig. Det siste må oppfattes som en kritikk av det barnehageforliket Arbeiderpartiet var med å inngå i sommer, og som den sittende regjeringen har slitt med å finne penger til.

Og kommunene får betale prisen i form av underfinansierte statlige reformer. De betaler regningen og "..det dreper folkestyret. Og det skjer på grunn av det som foregår på Stortinget.." sa Jagland.

Jagland tror fortsatt det er mulig å gjøre Arbeiderpartiet til et stort parti igjen. Men det forutsetter at man ikke begynner å lete etter standpunkter som skal løfte partiet opp "..eller lar være å reise saker i frykt for å skremme noen. Jagland advarte mot at Arbeiderparti ble for opptatt av å lete etter de riktige standpunktene, slik at partiet ikke tør lede an.

— Det er noe sant i at de små partiene begynner der de store sakene slutter.

Men først og fremst var Jaglands tale en reise gjennom alle verdensdeler. Det var den visjonære Jagland som i går tok farvel. Han tok landsmøtet med på en omfattende reise, og han hadde korte stopp både i Amerika, Asia og Europa. Men mye kom til å dreie seg om Midtøsten, der Jagland har sterke meninger. Han la stor skyld for konflikten på Israels ulovlige okkupasjon av palestinsk land, og mener frmtidige forhandlinger må baseres på at den palestinske staten først blir etablert. Først da kan forhandlingene skje mellom to likeverdige parter.

I Jaglands hode er det FN som må ha den internasjonale føringen, ikke et USA som tar seg til rette mer enn godt er. Men framfor alt ønsker han seg et sterkere og Europa, der Norge kan være en aktiv deltaker som fullverdig EU-medlem. Ingen kan ifølge Jagland hindre en ny EU-debatt før stortingsvalget i 2005.

OPTIMIST: Thorbjørn Jagland har stor tro på Arbeiderpartiet i fremtiden. FOTO: SCANPIX.