I ulike deler av stortingsmiljøet regner man det som ganske sikkert at den tidligere utenriksministeren vil bli bedt om å avløse Jørgen Kosmo (Ap) som stortingspresident. Kosmo tiltrer med det første som fylkesmann i Telemark.

Bakgrunnen for at dette tilbudet etter alt å dømme vil bli gitt er at Jagland er lite aktuell som utenriksminister igjen i en regjering der også SV og Senterpartiet er med. I sentrale utenrikspolitiske spørsmål står han langt fra disse.

Det er dessuten en viss tradisjon for at tidligere statsministere blir valgt til stortingspresident. Odvar Nordli var den siste. Går vi lenger tilbake, finner vi at både Einar Gerhardsen og Oskar Torp valgte en slik karriere.

Dessuten ble Per Borten odelstingspresident og Jan P. Syse lagtingspresident etter endt statsministerperiode.

De formelle drøftingene om sammensetningen av presidentskapet starter etter det BT forstår i løpet av neste uke.

Drømmen nesten oppfylt

Like sannsynlig som at Jagland blir Stortingets førstemann er det at hans nye makker blir Carl I. Hagen. Dermed vil Frp-lederen nesten få oppfylt sin gamle drøm om å nå til topps i det norske parlamentet. For Hagen vil dette være en tilfredsstillende løsning, etter det BT får opplyst i sentrale Frp-kretser. Som visepresident får han til oppgave å lede stortingsmøtene annenhver måned, og har i tillegg vidtgående representasjonsplikter i inn— og utland. Alt dette gir ham og partiet ny prestisje.

Samtidig har Carl I. Hagen for lengst kunngjort at han nå trekker seg som parlamentarisk leder. Etter alt å dømme overtar Siv Jensen.

Fortvilet i 2001

Det er ikke ventet strid om Hagens nye posisjon denne gangen, slik det var etter valget for fire år siden. Etter at det ble borgerlig flertall i 2001 hadde han selv utsett seg vervet som president i Stortinget, men de tre regjeringspartiene ble enig med Ap om å beholde Jørgen Kosmo - til Carl I. Hagens store fortvilelse.

Etter den store valgtriumfen for Frp, der partiet også er blitt landets nest største, er det lite som tyder på at han blir nektet vervet som visepresident. Også i 1997, da Frp ble nest størst, fikk partiet visepresidenten. Hans J. Røsjorde ledet i følgende fireårsperiode stortingsmøtene med myndig hånd.

- «Kjøttvekten» rår

Inge Lønning (H) er visepresident i dag, og må trolig belage seg på en annen posisjon i presidentskapet. Han kommenterer situasjonen slik overfor Bergens Tidende:

— Det er i realiteten gruppelederne i fellesskap som avgjør fordelingen av disse vervene, for det står ikke skrevet noe om dette. Det er bare blitt slik at man følger en viss sedvane, der «kjøttvekten» rår, sier Lønning.

Før det blir endelig avklart hvem som får vervene som president og visepresident, skal de enkelte partier velge parlamentarisk leder. I de kommende regjeringspartiene er ingenting avklart. Men alle er avhengig av å plassere erfarne parlamentarikere på disse postene. Arbeiderpartiet har flere å velge mellom. Partiets nestleder Hill-Marta Solberg er ved siden av Karl Eirik Schjøtt-Pedersen trolig sterkeste kandidat. I SV vil det etter alt å dømme stå mellom Øystein Djupedal og Karin Andersen, mens Magnhild Meltveit Kleppa er den mest sannsynlige kandidaten i Senterpartiet. I opposisjonspartiene er det vanlig at partilederne har denne oppgaven.