Av nærings— og handelsminister Lars Sponheim (V)

Når regjeringen for første gang siden åttitallet nå legger fram en stortingsmelding om reiselivet, er det en helt sentral strategi å prioritere midler til en felles internasjonal profilering av Norge. Felles merkebygging av Norge som reisemål er en forutsetning for økt lønnsomhet og verdiskaping i norsk reiseliv. Våre mange gode reiselivsprodukter er i seg selv lite verdt om de ikke er synlige på et stadig voksende marked. Den nye Reiselivsmeldingen gir en bred gjennomgang av reiselivsnæringene med vekt på generelle utfordringer og på hovedtrekkene i den politikk og de rammebetingelser som er viktige for næringens videre utvikling. Et hovedbudskap er at uten økt lønnsomhet vil mange reiselivsbedrifter få det tøft i kampen om både kunder og arbeidskraft. De norske reiselivsnæringene som omfatter overnattings-, serverings-, formidlings-, transport- og opplevelsesnæringene, bidro i 1998 med 4,3 prosent til brutto nasjonalproduktet, og sysselsatte 150.000 mennesker eller 6,7 prosent av den samlede arbeidsstyrken. Omsetningsveksten på 1990-tallet har vært betydelig. Til tross for dette har en stor andel norske reiselivsbedrifter svak økonomi og det er særlig distriktsbedriftene som sliter med lønnsomheten. Årsaken er bl.a. at distriktsbedriftene i langt større grad enn bybedriftene er basert på et sesongbetont ferie- og fritidsmarked. Med unntak av primærnæringene er det ingen andre næringer som har lavere verdiskaping pr. årsverk. I en framtid med en redusert olje- og gassaktivitet må verdiskapingen i økende grad komme i fastlands-Norge. Ikke nok med det: En arbeidsstyrke som stadig blir mindre må i framtida produsere mer for å opprettholde inntektene til velferdssamfunnet. Da blir økt lønnsomhet helt avgjørende for de næringene som skal lykkes. Foruten en vanskelig økonomi har mange reiselivsbedrifter allerede i dag problemer med å rekruttere arbeidskraft. Når vi i tillegg vet at framtidas arbeidstakere vil få høyere utdanning og stille større krav til lønn, jobbinnhold og utviklingsmuligheter, er det viktig med en bred satsing på kompetansebygging i reiselivet, økt fleksibilitet i arbeidsmarkedet og andre tiltak for økt tilgang på arbeidskraft. Grunnlaget for lønnsomhet må ligge i næringens evne til å utvikle kostnadseffektive, miljøtilpassede og attraktive produkter. Jeg er opptatt av at den offentlige innsatsen må konsentreres om å utvikle produkter med sterk vektlegging på kvalitet og kundeorientering. En mer konsentrert innsats om utvikling av attraktive reisemål er også nødvendig for å møte den internasjonale konkurransen. Den offentlige innsatsen på sentralt og lokalt nivå må støtte opp om dette. Produkt- og reisemålsutvikling er først og fremst næringens eget ansvar, og bedriftene må stå for det meste av finansieringen. Dersom en samlet næring ønsker en ordning med en mindre avgift på omsetningen, som skal tilbakeføres til bedriftenes eget fellesarbeid på produkt- og reisemålsutvikling, vil Nærings- og handelsdepartementet bidra til å utrede dette. En forutsetning er imidlertid at en eventuell ordning blir selvfinansierende og at den forvaltes av næringene selv. Å ha gode reiselivsprodukter hjelper lite uten at vi klarer å gjøre dem synlige i markedet. Det må tas i bruk effektive metoder for å hente ut potensialet i de voksende internasjonale markedene. Gjennom å utvikle en langsiktig og målrettet merkevarebygging tror jeg vi kan legge det beste grunnlaget for næringenes innsats og resultater. Særlig små og mellomstore bedrifter som ikke er tilknyttet kjeder, kan ha stor nytte av et merkenavn som verden kjenner. Det offentlige tilskuddet til internasjonal markedsføring skal i tiden framover konsentreres mer mot merkebygging av Norge. Regjeringen vil prioritere midler til dette gjennom Norges Turistråd som skal konkretisere strategien for denne internasjonale profileringen i nært samarbeid med reiselivsnæringene. I dag søker 60 prosent av alle Internettbrukere reiseinformasjon på nettet. I løpet av få år vil ca. 20 prosent av reiseomsetningen skje over Internett. Min mening er at myndighetene bør være med på å stimulere reiselivet til å utnytte teknologiens muligheter. En helhetlig presentasjon av Norge på Internett vil gjøre det lettere å formidle informasjon om Norge og norske reiselivsbedrifter. Derfor har regjeringen på neste års budsjett gitt en bevilgning på 8 millioner kroner til utvikling av en Internett-portal som skal drives av Norges Turistråd. Her skal bedrifter i hele landet få mulighet til å presentere seg og selge sine produkter. Portalen kan bli småbedriftenes og distriktenes mulighet til effektiv internasjonal markedsføring. Første versjon planlegges ferdigstilt innen 1. september 2000. Med vår unike natur, tradisjonsrike kultur, sosiale likhet og høye livskvalitet, bør Norge være et svært attraktivt reisemål. Vi har verdier som få andre kan tilby. Til tross for disse unike naturgitte forutsetningene er ikke lønnsomhet noe som kommer automatisk. Gjennom sine prioriteringer vil regjeringen bidra til å skape gode rammebetingelser og gjøre Norge mer synlig i de internasjonale markedene. Hovedansvaret for å skape lønnsomme og attraktive bedrifter ligger imidlertid hos næringene selv. En sunn utvikling i reiselivsbedriftene krever et målrettet og systematisk arbeid. Det vil bety vanskelige omstillinger for noen, men samtidig er jeg overbevist om at det finnes mange gode bedrifter og prosjekter i reiselivsnæringene som det er verdt å satse på i årene framover. "Ja til salg av Norge" er i reiselivssammenheng et motto vi bør kunne samle oss om!