— Jeg håper for det første at ikke EU blir mer innadvendt etter dette, og dernest at nye søkerland som Bulgaria og Romania ikke må vente lenger enn til 2007 - som forutsatt - før de blir medlemmer, sier stortingsrepresentant Svein Roald Hansen (A) som er leder i Europabevegelsen.

Også Inge Lønning (H), som er nestleder i Stortingets utenrikskomité, ser faresignal:

— Hvis disse folkeavstemningene skulle føre til en langvarig stagnasjon i EU-systemet, vil det først og fremst ramme de ti nye medlemslandene. De vil måtte betale for det, og det vil i så fall svi ekstra hardt, sier han til Bergens Tidende.

- Gleder seg for tidlig

— Vil en eventuell norsk søknad om medlemskap skyves ut på ubestemt tid?

— Det er altfor tidlig å uttale seg noe sikkert om det. Ikke engang Europabevegelsen har ambisjoner om at det blir sendt av gårde noen søknad i september, sier Hansen.

Inge Lønning tror at EU-motstanderne gleder seg for tidlig. Det er i hvert fall «ønsketenkning» fra deres side, som han uttrykker det. Han har ingen tro på at folkeavstemningene i de to landene vil få noen langvarig virkning på norske meningsmålinger.

— For Norge gjør jo ikke dette noen forskjell. Våre relasjoner til EU er ikke på noen måte påvirket av det som har skjedd. EØS-avtalen ligger for eksempel fast.

Noen vil riktignok resonnere som så at en del tvilere her til lands vil ha lettere for å fordøye et medlemskap hvis ambisjonene i grunnlovstraktaten om bl.a. overnasjonalitet blir skrinlagt. Men jeg synes at dette er et noe snevert resonnement, særlig hvis integrasjonen stagnerer, sier Lønning.

Periode med famling?

Både Hansen og Lønning har stor tro på at EU vil greie å komme ut av bakevjen. De minner om at dette er skjedd før i kriseliknende situasjoner. Hansen nevner at toppmøtet 16. og 17. juni blir helt avgjørende i så måte.

— EU er nødt til å finne en løsning, ikke minst på hva slags styringssystem man vil ha med 25 medlemsland. Men det kan godt hende at vi må avfinne oss med en mellomperiode preget av en del famling, tilføyer Inge Lønning.

— Du har vel forståelse for at norske nei-folk jubler?

— Nei, den type jubel er helt ubegrunnet. Hadde avstemningene dreid seg om å melde seg ut av EU, ville det ha blitt overveldende flertall i både Frankrike og Nederland om å bli værende i unionen, mener Lønning.

— Det er uansett en altfor enkel analyse å påstå at nei-flertallet i de to landene var et nei til EU som sådan, sier Hansen.

<b>FAMLING:</b> Inge Lønning (H) mener at EU kan få en periode preget av famling.<br/> ARKIVFOTO: