I mars går startskuddet for det internasjonale polaråret. Regjeringen og Norges forskningsråd slår skikkelig på stortrommen og har utlyst forskningsmidler på tilsammen 400 millioner kroner. Også andre land bevilger enorme summer til det som blir tidenes løft for polarforskningen med hovedfokus på klimaendringer.

Pengene er nå fordelt. Men to av Norges fremste forskningsinstitutter innen polarforskning — Nansensenteret i Bergen og Bjerknessenteret ved Universitetet i Bergen - har ikke fått en krone til sitt internasjonale storprosjekt. Forskningsrådet mener prosjektet ikke var godt nok. Instituttene sier de kan dokumentere at søknaden i realiteten ikke er faglig vurdert.

Arktis smelter

Instituttene søkte om tilsammen 139 millioner kroner til prosjektet «Climate of the Arctic and its role for Europe». Prosjektet er delt i åtte selvstendige underprosjekter, eller såkalte moduler. 14 norske, åtte russiske og 24 andre institutter deltar i prosjektet som har to hovedformål. For det første skulle de finne ut hvordan det store tilsiget av ferskvann fra smelting av Grønlandsisen, havisen og fra elvene i Sibir vil påvirke klimaet i Arktis. For det andre ville de kartlegge mer om de naturlige klimavariasjonene i Arktis for bedre å dokumentere hva som skyldes naturlige sykluser og hva som skyldes menneskeskapte klimaendringer.

Men instituttene har altså ikke fått en krone. Direktør Ola M. Johannessen ved Nansensenteret, direktør Eystein Jansen ved Bjerknessenteret og Helge Drange som er forskningsdirektør ved begge institutter mener de har avslørt alvorlige feil i saksbehandlingen.

— Vår søknad har tydeligvis vært for stor og for vanskelig å håndtere for Forskningsrådet. I stedet for å gi den en vanlig faglig vurdering, er den bare avslått. De er tydeligvis blitt lamslått av omfanget, sier Drange.

Kritikken

De tre professorene er ikke nådige:

I utlysningsteksten oppfordres søkere til å samle enkeltprosjekter i store programmer, men det understrekes at enkeltprosjektene (modulene) likevel vil bli vurdert hver for seg.

— Dette er ikke gjort i vårt prosjekt, men for andre konkurrerende prosjekter. Vi har ikke fått noen forklaring overhode på hva som ikke holder mål i de enkelte prosjektene, sier Drange.

Den evalueringen som er gjort er utført av personer uten faglige kvalifikasjoner.

— De som har vurdert søknadene våre er uten kompetanse, erfaring og kunnskap. Vi nekter å godta at alle våre åtte delprosjekter bare er tull og tøys, sier Drange.

Tildekking av fakta .

— Forskningsrådet hevder vår søknad er vurdert av personer som i ettertid opplyser til oss at det ikke er sant. Forskningsrådets håndtering kan ikke forstås som annet enn et forsøk på tildekking av en utilstrekkelig saksbehandling, sier Drange.

Dokumenterbar forskjellsbehandling.

— Andre mindre søknader har fått evaluering av forskere med relevant bakgrunn, noe vi altså ikke har fått, sier Drange.

Inhabilitet

— To av tre internasjonale eksperter som vurderte søknaden og frarådet støtte, deltar selv i konkurrerende prosjekter som fikk støtte. Vi stiller spørsmål ved deres habilitet, sier Drange.

Mistillit

I en felles uttalelse fra de tre professorene, gjengitt i et leserbrev i BT i dag, heter det: «Alle kan gjøre feil, men det er en vesensforskjell mellom det å erkjenne og å tilsløre feil. Som eneste forskningsråd i Norge tildeler Forskningsrådet årlig 2,5 milliarder offentlige skattekroner. Dette medfører et stort krav til etterrettelighet og forsvarlig saksbehandling».

De tre uttrykker etter dette direkte mistillit til Norges forskningsråd, og har klaget saken inn for rådets klageutvalg, som skal behandle saken i slutten av januar.

Aftenposten/Bergens Tidende

HALLGEIR VÅGENES