EUs justiskommissær Franco Frattini innrømmet på en pressekonferanse i går at forslaget han nettopp hadde lagt frem skaper visse problemer: Norge, Sveits og Island har ingen grensekontroll mot EU i Schengen-området.

Likevel blir de behandlet som utenforland når EU nå skal samle inn detaljert passasjerinformasjon om alle som flyr inn og ut av unionen.

Slik regelverket er foreslått, vil alle som flyr fra Norge til hvilken som helst by i EU måtte utlevere en lang rekke opplysninger, blant annet om kredittkort, reisefølge, telefonnummer og e-postadresse.

— Jeg vil være positiv

Frattini forsvarte seg med at dette handler om terrorbekjempelse i EU, ikke om grensekontroll eller kamp mot ulovlig innvandring. Derfor havner ordningen utenfor formålet med Schengen, og land som ikke er med i EU kan i utgangspunktet ikke inkluderes, ifølge Frattini.

Men: Han har ingenting imot at det blir utformet separate avtaler med Norge, Sveits og Island som gjør dem til en del av systemet.

For flyreiser EU-landene imellom skal ingen ekstra passasjerinformasjon samles inn og lagres, og Norge vil også kunne komme med på innsiden ved hjelp av en egen avtale, ifølge Frattini. Han brukte Sveits som eksempel:

— Dersom den sveitsiske justisministeren ber om dette, og dersom alle justisministrene i EU er enige, vil jeg være positiv til å utvide virkeområdet slik at ordningen også omfatter Schengen-landene utenfor EU, sa Frattini.

Vil unngå en bakdør til EU

Ikke minst utsiktene til at en terrorist kan fly fra et land utenfor EU til Sveits eller Norge, og deretter kjøre videre med bil til hvor som helst i Europa, gjør at kommisjonen ønsker seg alle Schengen-landene innenfor.

Frattini sa at deltakelsen i så fall vil være frivillig. Men han mener argumentene for å stille seg utenfor ikke er gode.

— Da kan jeg si til den sveitsiske ministeren: «Ønsker dere å være det eneste landet i Europa der en terrorist kan lande, for å sette seg i en taxi og dra hvor han vil?»

Dersom Norge sier ja til en slik separat avtale, vil det bety at norske passasjerer slipper å utlevere ekstra personlige opplysninger hver gang de skal fly til Europa.

Men det vil samtidig bety at Norge blir en del av et system der enorme mengder persondata skal lagres i 13 år.

Datatilsynet i Norge er sterkt kritisk til ordningen, det samme er deres kolleger rundt om i EU-landene. De liker ikke at myndighetene samler inn stadig mer informasjon om borgerne, uten at det er lett for hver enkelt å vite hva opplysningene blir brukt til eller av hvem.

Mange er kritiske

I EU-parlamentet har det vært massiv motstand mot en tilsvarende avtale som er inngått med USA. Men de folkevalgte EU-parlamentarikerne vil uansett ikke kunne blokkere den nye ordningen, fordi de bare skal konsulteres.

Organisasjoner som Statewatch, som kjemper for å forsvare borgernes sivile rettigheter, har fordømt forslaget. De mener det vil bety ennå et steg i retning av et overvåkingssamfunn.

Også på Stortinget har de stadig nye tiltakene i flysikkerhetens navn vært kritisert. Transport- og kommunikasjonskomiteen diskuterte reglene for sikkerhetssjekk på flyplassene i sommer. De uttalte at «komiteen er likevel ikke overbevist om at et utvidet omfang av denne typen tiltak i transportsektoren er en del av en ønskelig samfunnsutvikling, og stiller seg i utgangspunktet negativ til eventuelle ytterligere skjerpelser i sikkerhetskontrollen dersom ikke trusselnivået tilsier dette».

For regjeringen kom gårsdagens utspill fra EU åpenbart bardus på. Justisminister Knut Storberget (Ap) var ikke villig til å si noe som helst om hva han mener om saken.

INVITT: EUs nye system for overvåking av flypassasjerer har visse svakheter, vedgår EU-kommissær Franco Frattini, og sender en invitt til Schengen-land som ikke er medlem av EU.FOTO: FRANCOIS LENOIR, REUTERS
FRANCOIS LENOIR