HEDVIG MONTGOMERY

SNART 40 ÅR og Per synes han burde være lykkelig. Han har en jobb, han har en sønn og en datter i tenårene, han har gode venner. Og han har en kone han er svært glad i. Likevel har hele voksenlivet vært som å leve i en tåke, oppsummerer han. Per har aldri følt seg ordentlig glad, men heller aldri riktig sint eller lei seg. Han opplever seg selv som følelsesflat.

Flere forsøk med terapi gir lite. Han opplever at han har alt, inkludert en god oppvekst. Problemet ligger inni ham, og han forstår det ikke.

Det gjør ikke terapeutene heller. Ingen av dem spør ham heller om sex; hadde de gjort det, hadde han nok svart. For er det ett område hvor han virkelig har stusset over sin egen følelsesløshet, så er det nettopp på det seksuelle plan. Det har aldri gitt ham noe, og hadde det ikke vært for at hans kone ville ha sex av og til, og heldigvis sjelden, så hadde han ikke hatt det.

SKULLE JEG BESKRIVE Per slik han var da jeg først møtte ham, så hadde det vært at han sto langt fra seg selv. Han observerte seg selv, men deltok ikke i eget liv — på tross av at han er en varm, rolig og også humoristisk mann.

Han minnet litt om en kvinne jeg også snakket med, som aldri hadde hatt et nært forhold til noen. Hun la det intime i en møllpose, og ville heller ikke snakke om det. Også hun slet med diffuse smerter, utbrenthet og sorgreaksjoner uten at det var noen påviselig grunn.

Kan det være at elskov i like stor grad er veien til eget hjerte og egen sjel som til partnerens hjerte og sjel? Vi tenker ofte på sex som noe man gir eller får av en annen person (eller en fantasi, for den del), men kanskje er det noe man deler og som dermed også er en gave til egen bevissthet.

DEN SOM IKKE BLIR attrådd av partneren, kan lett visne hen. Det å bli sett i et parforhold er viktig - og elskov er en måte å bli sett på. Og den som ikke blir sett, begynner ofte også å ignorere seg selv; gå mer lut i ryggen, kle seg mindre pent, ta mindre godt vare på seg selv. Og tenke mindre godt om seg selv.

Pers kone så ham, men så han seg selv? I liten grad kjente han til sine egne reaksjoner eller lyster, han hadde få seksuelle fantasier. I det hele tatt var det et område han tenkte lite på. Litt forsiktig tilkjennega han at så snart han lot lysten slippe til, kom han inn på forbudte tanker.

Langsomt begynte Per å formulere at han kanskje tente på menn og ikke kvinner. Tanken hadde vært der lenge, men aldri blitt tenkt eller uttalt. På en forretningsreise våget han å oppsøke en gay-bar, han traff andre som hadde oppdaget sent i livet at de var homofile, og brikker begynte å falle på plass. Følelser kom, også varme, og han så at han hadde oversett en viktig del av seg selv hele livet.

KONSEKVENSENE var voldsomme. Ikke bare for ham selv, men også for hans kone og barn. Kunne han velge å overse sitt seksuelle jeg resten av livet for å skåne dem, som var uskyldige? Oppdagelsen åpnet for et vell av vanskelige følelser og beslutninger. Men Per hadde fått et nytt verktøy til å møte verden med; seg selv og sine egne følelser.