Personer med bakgrunn fra Afrika og Asia ruser seg minst i Norge.

— Jeg kjenner noen med afrikansk bakgrunn som drikker av og til, men det er norsk ungdom som drikker mest, sier Alimami Touraj (17), opprinnelig fra Sierra Leone.

Og forskerne gir ham rett.

I en fersk rapport fra SIRUS slås de fast at personer født i Europa eller Norge, både voksne og ungdom, oftere hadde prøvd hasj enn personer født i Asia eller Afrika. Det vises også at personer med bakgrunn fra Afrika og Asia er de som i minst grad bruker alkohol.

Lederen for felles innvandrerråd i Bergen er ikke overrasket.

— At de bruker mindre alkohol kjente vi til fra før, men at de bruker mindre hasj er kanskje ikke det vi hadde forventet, sier Tord Finne Vedøy, forsker ved Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS).

— Hvorfor ikke?

— I den generelle debatten kan det virke som om innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn har et høyere forbruk av hasj enn andre. Det finner vi ikke støtte for.

— Dette kan jo være et innspill i debatten om stereotypier, sier Vedøy.

Tydelige tall

Sammen med kollega Ellen J. Amundsen har Vedøy sett på rusmiddelbruken blant landets borgere. Konklusjonen er klar: Bruk av rusmidler er generelt sett vesentlig lavere blant innvandrere med asiatisk eller afrikansk bakgrunn, dette gjelder også ungdommen.

  • Voksne personer født i Norge er de som oppgir at de hyppigst har drukket og vært beruset: 96-98 prosent oppga at de hadde drukket noen gang. 42-85 prosent svarte at de hadde drukket seg beruset. (De store svingningene i tallene skyldes at materialet stammer fra syv ulike undersøkelser).
  • Blant voksne personer født i Asia oppga 51-70 prosent å ha drukket, og 27-44 prosent å ha vært beruset.
  • Blant ungdom med to norskfødte foreldre var andelen som hadde drukket alkohol noen gang fra 62-88 prosent, 48-73 prosent hadde vært beruset.
  • Blant ungdom med to foreldre født i utlandet var de tilsvarende tallene 40-59 for dem som har drukket noen gang og 31-53 prosent for beruselse.Religionens intensitet viktig

Alimami Touraj tror kultur er en viktig faktor.

— Mange ungdommer fra Afrika har aldri drukket alkohol før de kommer til Norge, sier Touraj.

— Mye av forklaringene kan nok ligge i et religiøst-kulturelt kompleks, sier Tord Finne Vedøy.

— Det man kan se er at religionens intensitet har mye å si.

— Det tror jeg stemmer godt, sier Alimami Touraj.

For mens nesten samtlige kristne (statskirken) eller personer uten religiøs tilhørighet oppga å ha drukket noen gang (henholdsvis 99 og 98 prosent), oppgir kun 43 prosent av dem med muslimsk tilhørighet at de har prøvet alkohol.

Også muslimsk ungdom har i mindre grad enn kristen eller ikke-religiøs ungdom noen gang drukket eller vært beruset.

Tor Høvik