PER ANDERS JOHANSEN, AFTENPOSTEN

Diskusjonen om et innvandrerregnskap har rast i årevis. I det stille har nå Arbeids— og inkluderingsdepartementet bedt Statistisk sentralbyrå (SSB) regnet ut hvor mye samfunnet bruker på velferdsordninger for innvandrere - spesielt tyrkere, marokkanere, somaliere, afghanere, irakere og pakistanere, skriver Aftenposten.

Betaler 17 milliarder i skatt

Det politisk svært betente regnestykket viser hvor mye velferdsordninger utgjør av innvandrernes samlede inntekt.

Totalt mottok alle innvandrere av første generasjon til sammen 11,7 milliarder kroner i velferdsgoder i løpet av 2006, i form av dagpenger, sykepenger, attføring, uførepensjon, overgangsstønad, kontantstøtte, barnetrygd og sosialhjelp.

I samme periode hadde de hele 60 milliarder kroner i lønns- og kapitalinntekter som Staten kunne skattlegge. Dette utgjør anslagsvis 17 milliarder kroner i inntekter til staten.

Færre gamle somaliere

Selv for de mest belastede innvandrergruppene, som somaliere, irakere og afghanere, utgjør inntekter fra arbeid og kapital mer enn utgifter til velferdsordninger.

Utgiftene til sosialhjelp er høyest for somaliere, afghanere og irakere, mens marokkanere og pakistanere kommer dårligst ut når det gjelder uføretrygd. Andelen uføretrygdede pakistanere og marokkanere er om lag tre ganger høyere enn for resten av innvandrerbefolkningen.

SSB-forsker Lars Østby peker på to hovedforklaringer på hvorfor gruppene kommer så ulikt ut: Forskjeller i hvor lenge de ulike gruppene har vært i Norge, og ulike årsaker til hvorfor de fikk opphold i Norge.

— Det er for eksempel flere eldre pakistanere enn somaliere. At det er mange uføre fra Marokko, Tyrkia og Pakistan skyldes at flere har hatt et strevsomt arbeidsliv i Norge, og har bodd her lenge nok til å bli uføretrygdet. Innen disse gruppene er om lag 60 prosent av mennene over 60 år uføretrygdet. Blant somalierne og afghanerne er det færre som er blitt så gamle, og mange av dem oppfyller ikke kriteriene for uføretrygd, sier Østby.

- Kunnskap vi trenger

Undersøkelsen er bestilt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet, som ser på mulighetene for å styrke integreringen av innvandrerkvinner. For å unngå stigmatisering av enkeltgrupper basert på tall preget av tilfeldige variasjoner, har SSB tradisjonelt vært skeptiske til å bryte slike data ned på enkelte nasjonaliteter.

— Det er alltid et spørsmål om man skal publisere tall for inntekter og velferdsgoder ned på nasjonalitet eller på andre små grupper. Men dette er kunnskap samfunnet trenger for å løse sine oppgaver, sier Østby.

Hva synes du om innvandrerregnskapet? Si din mening i kommentarfeltet nedenfor.