De to styremedlemmene i Kontaktutvalget mellom innvandrere og offentlige myndigheter har et blandet forhold til kommunalminister Erna Solbergs forslag om kvotefri arbeidsinnvandring utenfor EØS-området.

Utstrakt diskriminering

— Det er umoralsk å åpne for økende arbeidsinnvandring uten å gjøre noe for langtidsledige innvandrere i Norge. Arbeidsledigheten blant enkelte afrikanske innvandrere er tre til fire ganger høyere enn den gjennomsnittlige arbeidsledigheten i Norge, sier Claure.

Han viser til at det i offentlig sektor er gjort flere forsøk på å få inn flere innvandrere, men resultatene er skuffende.

— Arbeidsledige innvandrere må få omskolering og bli kvalifisert til de ledige stillingene som finnes. Det er også mange innvandrere som ikke får ledige stillinger selv om de er godt kvalifiserte. I norsk arbeidsliv foregår det utstrakt diskriminering.

Kortsiktig politikk

Samtidig hilser han velkommen at det skal bli slutt med diskrimineringen mellom ufaglærte arbeidstakere innenfor og utenfor EØS-området.

— Jeg mener man kan gå enda lengre. Det behøver ikke å være slik at man må ha søkt etter arbeidskraft i EØS-land før man kan søke etter arbeidskraft i land utenfor EØS-området. Men først må man gjøre mer slik at de som allerede er i Norge får arbeid.

Adjei er enda mer skeptisk enn Claure. Han er redd den norske politikken er kortsiktig. Sporene fra 70-årenes innvandring fra Pakistan, og de problemene andre- og tredjegenerasjons innvandrere får, skremmer.

Frykter langtidsvirkning

— Hva skjer om ti år når nedgangstidene melder seg, og arbeidsledigheten stiger. Hvem er det som først må gå. Og hva med barna til innvandrere med de rette kvalifikasjonene. Vil ikke de få de samme problemene som barna til pakistanerne som kom til Norge på 70-tallet?

Adjei mener det norske samfunnet fremdeles diskriminerer innvandrere. De siste dagers oppslag om at bergenske huseiere ikke vil ha innvandrere som leieboere, tar han som bevis for det.

— Først må nordmenn vise at de tolererer innvandrere, sier Yaw Appiah Adjei.