Dette forutsetter høye årlige innskudd (se grafikk). Lave innskudd, den mest vanlige ordningen i dag, vil ikke gi deg like mye som en ytelsesordning.

Med høye innskudd vil en 25-åring som tjener 250.000 kroner årlig få 30.000 kroner mer i pensjon dersom hun har innskuddspensjon og ikke ytelse.

Med lavt innskudd blir pensjonen derimot over 10.000 kroner lavere, viser beregninger fra Vital. Regnestykket tar utgangspunkt i en ytelsespensjon på 66 prosent av lønnen.

Lengre tid til å spare

Lang opptjeningstid er årsaken til at innskuddspensjon kan lønne seg for unge arbeidstakere. Begynner du å jobbe når du er 22 år og går av når du er 62, har du spart til pensjon i 40 år.

Med en ytelsesordning får du ikke uttelling for mer enn 30 år i arbeidslivet.

Innskuddsordningen gir i tillegg forventet avkastning på pensjonskontoen, noe som øker utbetalingene når du blir gammel. Regnestykkene over forutsetter en årlig avkastning på 7,23 prosent, et historisk sett passende anslag ifølge ekspertene.

Forsikringsselskapene selger pensjonsordninger så det griner om dagen. I september hadde 423.000 nordmenn innskuddspensjon, viser tall fra Finansnæringens Hovedorganisasjon. 419.000 hadde ytelsespensjon.

Kan tjene på risiko

De aller fleste nye kundene velger innskudd. De som går for ytelse er ofte bedrifter som tidligere har hatt tjenestepensjon til sine ansatte, og som velger å videreføre dette.

— Unge under 35 år blir sannsynligvis møtt med innskuddspensjon når de begynner å jobbe, og det er fint. Innskudd er best for unge, fastslår Wenche Seljeseth, utviklingsdirektør i Vital Forsikring.

Spesialrådgiver Knut Dyre Haug i Storebrand sier ytelsesordningen er risikabel for bedriftene, siden de strengt tatt ikke vet hvilke forpliktelser de tar på seg. Tilsvarende er ordningen trygg og sikker for arbeidstakeren.

— Med innskuddsordning er det arbeidstakeren som tar risikoen. Det kan til gjengjeld gi en vesentlig høyere pensjon, sier han.

Følg med på kontoen

Normalt kan du selv velge hvilken risikoprofil du vil ha om du har innskuddspensjon: Lav, middels eller høy.

Spørsmålet du må stille deg er om du vil ha forutsigbarheten en ytelsesordning gir deg, eller om du tør å satse på innskudd, noe som kan gi høyere pensjon.

— Profilene har automatisk nedvekting av aksjeandelen frem til pensjonsalder. Dette gir forutsigbarhet i forhold til de månedlige pensjonsutbetalingene, sier Wenche Seljeseth.

Pensjonsrådgiver Espen Rye Ellingsen i Aon Grieg mener likevel at du har god oversikt over hva du vil få om du har innskuddspensjon.

— I ytelsesordningen får du en andel av sluttlønnen, men den vet du ikke hva er. Ved innskudd kan du til enhver tid følge med på kontoen, og deler du på 10 eller 15 år vet du akkurat hva du får i pensjon, påpeker han.

Arveløs av ytelse

En annen forskjell er at innskuddspensjonen går til dine arvinger om du skulle dø. Det gjør ikke ytelsespensjon. Til gjengjeld er ytelsesordningen ofte ikke tidsavgrenset til ti eller 15 år, slik innskudd kan være.

Spesialrådgiver Knut Dyre Haug i Storebrand sier de har opplevd tilfeller hvor ansatte i etterkant har lurt på om det var et godt valg at bedriften gikk fra ytelse til innskudd.

Selv om det er bedriften som tegner kontrakten med forsikringsselskapet, kan de ansatte påvirke hvilken ordning som velges, påpeker han.

— Når en bedrift starter en pensjonsordning er det i forståelse med organisasjonen. Da er det naturlig at bedriften gir de ansatte selv innflytelse, sier Dyre Haug.

fakta

  • Innen utgangen av året skal alle bedrifter ha tilbudt de ansatte obligatorisk tjenestepensjon (otp).
  • Otp kommer i tillegg til den offentlige Folketrygden.
  • Bedriftene kan velge om otp skal organiseres som innskudds- eller ytelsespensjon.
  • Ved innskuddspensjon setter arbeidsgiver hvert år inn en fast andel av lønnen på en konto, som sammen med avkastningen blir pensjonen.
  • Ved ytelsespensjon plikter arbeidsgiveren å betale ut pensjon som tilsvarer en andel av lønnen, normalt to tredeler.