— Det er ingen som påstår at dagens system er perfekt. Jeg skulle gjerne hatt et bedre regelverk, sier han.

Lund er sentral i Arbeiderpartiets og regjeringens klimaarbeid, og har dessuten vært en av lederne i FNs arbeid for å få på plass finansieringsordninger for klimatiltak i u-land. Han medgir at kvotesystemet, som oppsto i forlengelsen av Kyoto-avtalen, har sine feil og mangler.

- Feil kan skje

— Dagens ordning har innslag av skjønnsmessige vurderinger av hvert enkelt prosjekt, og da kan det skje feil, sier han.

- Flere rapporter hevder at mange store vannkraft- og vindparkprosjekter, som i dag får selge klimakvoter, ikke bidrar til utslippskutt fordi de er lønnsomme i utgangspunktet og ville blitt bygget uansett?

— Jeg vil verken gå god for eller avskrive disse studiene, men faktum er at regelverket for godkjennelse av prosjekter er strammet inn de siste årene. Fra u-landene møter vi for øvrig ofte den motsatte kritikken; at det er for strenge krav til dokumentasjon og altfor mye byråkrati, sier han.

- La være å gjøre noe?

Kjetil Lund og sosialøkonomkollega Jens Stoltenberg er ivrige forkjempere for kvotehandel som redskap i klimapolitikken. Lund avviser at Norge kjøper billige kutt i u-land, fremfor å redusere utslippene på hjemmebane.

— Hovedproblemet i dag er at det mangler et tak på de globale utslippene, slik man har i det europeiske kvotesystemet. En viktig årsak til at vi ikke har klart å få til dette, er at u-landene selv ikke vil påta seg tallfestede utslippsforpliktelser. Så hva gjør vi i mellomtiden? Vi kan enten sitte med hendene i fanget og la være å gjøre noe. Eller vi kan fortsette å jobbe med den ordningen som finnes, selv om den ikke er perfekt, sier Kjetil Lund.

- Nødvendig

— Utgangspunktet for dette systemet er ideen om at rike land har en plikt til å være med å finansiere klimatiltak i u-land. Vi kan bidra til at landene som vil ut av fattigdommen får mulighet til klimavennlig økonomisk vekst. Da trenger de energi, og mange av statens kvotekjøp er i praksis investeringer i fornybare energiprosjekter, sier Lund.

I søndagens BT advarte den internasjonalt kjente klimaforskeren Brian Hoskins Norge mot å basere en betydelig del av utslippskuttene på billige kvotekjøp i u-land. Hoskins er også rådgiver for den britiske regjeringen i klimaspørsmål. Han mener Norge og andre rike land kan bli sittende fast i gamle petroleumsdrevne økonomier, mens u-landene kupper grønn teknologi.

Taus om klimakutt

— Den norske stat bruker ikke FNs kvotekjøpordning fordi vi må, men fordi vi frivillig har valgt å overoppfylle Kyoto-avtalen. Vi har en sterk nasjonal klimapolitikk. Vi bruker både avgifter, kvotekjøp og andre virkemidler mer enn de fleste andre land. De norske klimagassutslippene ville vært om lag 20 prosent høyere i dag uten disse tiltakene, sier Lund.

— Hvordan skal regjeringen nå målet i klimaforliket om å kutte utslippene med 30 prosent innen 2020?

— Jeg vil ikke kommentere innholdet i klimameldingen, sier Lund.

— Er det aktuelt å senke ambisjonsnivået fra klimaforliket i den kommende klimameldingen?

— Klimaforliket står ved lag, så får vi komme tilbake til innholdet i klimameldingen når den legges frem, svarer Lund.