Utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) innrømmer at UD ikke hadde god nok beredskap mot den typen terrorangrep som den norske delegasjonen ble utsatt for på Hotel Serena i Kabul. Han forsvarer besøkets sivile profil.

Støre vil imidlertid ikke være med på at UDs egne folk, på bakgrunn av de opplysninger som var tilgjengelige, gjorde feil under de avgjørende minuttene da skytingen var intens i og utenfor hotellet.

– Vi ser i etterkant at flere ting kunne ha vært håndtert bedre, men jeg avviser alle spekulasjoner om at det ble gjort forskjell på Dagbladet-journalist Carsten Thomassen og UDs egen sterkt skadde medarbeider Bjørn Svenungsen, sa utenriksministeren under høringen i Stortingets kontroll— og konstitusjonskomité torsdag.

Støre understreket gjentatte ganger at komiteens medlemmer måtte forsøke å forestille seg de kaotiske forholdene som var på hotellet under og etter angrepet, uten at han mente å bruke det som noen unnskyldning.

Misforståelse

Utenriksministeren opplyste at UDs folk var av den oppfatning av Thomassen var tatt under behandling av amerikansk, medisinsk personell og at evakueringen av ham var nært forestående.

– Vi tok dette som et tegn på at amerikanerne hadde tatt kontroll over hotellet. Senere skjønte vi at dette ikke var tilfellet, og at ambulansen fra Røde Kors heller ikke slapp inn gjennom porten. Det er smertelig i dag å vite at Thomassen lå hardt skadd bare 30 meter fra der det pansrede norske kjøretøyet sto, forklarte Støre.

Carl I. Hagen (Frp) mener det var en ydmyk utenriksminister som forklarte seg for kontroll- og konstitusjonskomiteen.

– Jeg synes utenriksministeren er noe mer ydmyk enn hva han har vært tidligere. Han innrømmer at det er noe å trekke lærdom av og sier det vil komme endringer for framtiden. Det er meget fornuftig av ham, sier Hagen til NTB.

Ikke full klarhet

Likevel mener han utenriksminister Støre ikke maktet å bringe klarhet i alle spørsmålene rundt det som skjedde før, under og etter terrorangrepet på Kabul Serena Hotel 14. januar.

– Nei, det er for meg fremdeles komplett ubegripelig at man ikke klarte å bringe de to sårede nordmennene til medisinsk behandling, sier Hagen, som mener en offiser i framtiden bør være ledsager, med myndighet til å ta operativ ledelse under krisesituasjoner ved utenlandsbesøk i høyrisikoområder.

– En ambassadør, en diplomat, er ikke topptrent til å takle slike situasjoner og foreta militære vurderinger. I slike tilfeller må det innføres en unntakstilstand, der vanlige regler settes til side og man gjør noe helt annet. En offiser som har dette som profesjon, bør være til stede og ta kommandoen. Dette er jo etterpåklokskap, men det er jo det vi skal lære av, sier Hagen.

Høyres Per-Kristian Foss mener også at Støre ikke maktet å gi noen god forklaring på enkelte avgjørende spørsmål.

– Han fastholder at UD ikke er å kritisere for noe som helst, men kan ikke gi noen fullgod forklaring på hvorfor det tok så lang tid for krisestaben i kjelleren på hotellet å formidle en beskjed om at det var to sårede nordmenn som trengte umiddelbar assistanse, sier Foss.

Sivilt preg

Støre forsvarte at besøket i Kabul hadde et sivilt preg. Han avviser at det var strid mellom Utenriksdepartementet og Forsvarsdepartementet om graden av militær eskorte.

– Jeg hadde ikke ønsket å vri besøket i noen retning. Men jeg ønsket å rette oppmerksomheten om bistand innenfor områder som skole og helse. Dette var områder jeg ønsket å besøke. Det var programmet som ga besøket en sivil profil, men det betyr ikke at det var uten sikkerhet, sa Støre.

Utenriksministeren opplyste at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) gjorde grundige sikkerhetsvurderinger etter at det ble rettet trusler mot hotellet, og at det var disse analysene som gjorde at besøket fikk den karakteren det hadde.

– Hadde PST sagt at det skulle ha vært en sterkere militære ramme rundt besøket, hadde vi selvsagt rettet oss etter dette, sa Støre. Han sa at det var opp til PST å bestemme om pressefolkene i delegasjonen skulle bli orientert om de truslene som var fanget opp.