LARS HOLLERUD TORSTEIN ØENKristiansand— De tenker ikke på hevn. Men de har et sterkt ønske om aldri å se dem på gaten. Det sier bistandsadvokat Anne Kristine Bohinen om de tiltalte på vegne av Stine Sofies mor og stefar, dagen før rettssaken mot de to drapstiltalte Jan Helge Andersen og Viggo Kristiansen tar til i Kristiansand byrett. Bohinen besøkte selv Baneheia i vakker kveldssol i går. Hun så stedet der noen har laget et enkelt kors, lagt et par kosebamser, plassert et lys og plantet friske blomster. Redsel for møtet - Sterkt. Dette viser at saken ikke bare omhandler barn. Den også berører barn på en helt spesiell måte, sier Bohinen.Benken hun sitter på, har fått en påskrift i løpet av de siste dagene. "FRED I SKOGEN", står det. Noen meter oppe i lia bak henne skjedde den grufulle udåden for snart ett år siden. Psykiatere på banen - Så mye angst er forbundet med det som skjedde der oppe. Det er derfor mine klienter, Stine Sofies mor og stefar, Ada Sofie Austegard og Hans Christian Brekke, ikke ønsker å se gjerningsmennene mer. Det er ikke hevnlyst som ligger bak deres uttrykte ønske om fengsel på livstid. Anne Kristine Bohinen sier hun ønsker psykiaterne på banen.- Min erfaring som bistandsadvokat er at psykiatrien kommer til kort. Ofte stusser jeg over hvorfor det er slik. Jeg ønsker dem på banen for at de kan fortelle hvorfor de kommer til kort. Jeg har sett mye dårlig arbeid med preg av dårlig tid fra denne yrkesgruppen. Men jeg har ikke hørt mye om hvorfor det er slik, fastslår hun.Mange har snakket om lukkede eller åpne dører under Ba neheia-saken.- Jeg synes det prinsipielt er viktig å ha pressen til stede. Det er to poenger ved det. Det ene er hensynet til rettssikkerheten. Det andre er å unngå spekulasjoner, fastslår hun.I alle fall i de nærmeste dagene vil Ada Sofie Austegard sitte ved siden av henne i rettssalen. Også Lenas mor, Klara Sløgedal, har sagt hun vil forsøke å være der så lenge hun orker.Slik sett handler bistandsadvokatenes jobb om mer enn juridiske råd. Nå skal de først og fremst bistå som medmennesker.