FOR Å FINNE UT hvilke vurderinger NAV har gjort før de bestemte seg for at «ledsager» var passende jobb for Frank W. Andersen, og IBA-kurs var veien å gå, prøvde vi først å ringe de involverte NAV-kontorer i Indre Østfold. Etter flere telefoner og taushet fra de lokale kontorene, ender vi til slutt opp i et møterom i arbeids— og velferdsdirektoratet i C J Hambros gate 2 i Oslo. Dit har NAVs pressekontakter henvist oss. Det er direktør for arbeid og aktivitet, Erik Oftedal, som skal svare på alle våre spørsmål. I utgangspunktet kommenterer han ikke enkeltsaker, har vi fått vite.

- EN SEINSKADET FN-veteran vi har intervjuet ble sendt til et firma som heter IBA. Hva vet dere om dem? Er dette vanlig?

— Siden du sendte disse spørsmålene over til oss, så har vi tatt en sjekk. Vi har ingen avtale med IBA, sier Erik Oftedal.

— Men hva med Markhus og Ingebrigtsen International AS, som har koordinert kursene deres i Norge?

— Så vidt jeg vet har vi ingen fast avtale med dem. Men vi har to måter å tilby våre brukere videre opplæring og utdanning på. Den ene er at vi nettopp kjøper kurs og tiltak fra en tilbyder, og så gir vi på en måte disse videre til våre brukere. Det er en teknikk vi bruker der det er litt omfattende og vedvarende opplæringsbehov. Men så har vi også muligheten til å betale den enkelte brukers utdanning på en gitt skole. Men hvis det er sånn at denne brukeren er på dette tiltaket uten å ønske det, så bryter det helt med vår grunnleggende filosofi om at vi er nødt til å jobbe sammen med brukeren.

— Men hvis den skadede veteranen selv ønsker å gå på slike kurs, da?

— Hvis de sammen ønsker det, så skal i alle fall ikke jeg sitte her å si at det er dumt.

— Det terpes på krigsliknende situasjoner på disse kursene. Er det riktig å la en person med posttraumatisk stresslidelse og senskade fra krig å gå på slike kurs og la staten betale for det?

— Folks konkrete livssituasjoner er så komplekse at å vurdere herfra om det er en god løsning for brukeren, det kan jeg rett og slett ikke. Det er som er viktig for meg er at NAV og brukeren har hatt en skikkelig diskusjon om hva som er mulighetene for å komme videre i livet.

NAV-DIREKTØREN kan ikke svare på hvor mange psykisk seinskadede veteraner NAV har sendt på slike kurs som Frank har gått på, eller hvor mange som er rekruttert inn i sikkerhetsbransjen via andre typer kurs og utdanning.

— Den type oversikt har vi ikke, sier Oftedal.

— Med tanke på å få veteranene tilbake i arbeid; vi har et inntrykk av at mange styres inn mot sikkerhetsbransjen. Er det noe strategi at NAV styrer inn mot den type arbeid?

— Vi har ingen strategi i forhold til hvilke type yrkestilbud vi skal gi denne gruppen. Tvert imot er fokus hele tiden, som med alle andre grupper, hvor står den enkelte? Hvilken kompetanse har de? Hvilke interesser har de? Og sammen stake en kurs ut ifra det, sier Oftedal.