— Fylkeskommunene må lage planer for rassikring. Deretter kan staten komme med pengene.

Det var hennes budskap til kritiske røster fra Senterpartiet og Arbeiderpartiet som mener at statsråden tar for lett på å bevilge penger til rasfarlige veier rundt i landet.

Skogsholm ble utfordret i den muntlige spørretimen av Senterpartiets Jorunn Ringstad fra Sogn og Fjordane. Partifellen Magnhild Meltveit Kleppa og Arbeiderpartiets Oddbjørg Ausdal Starrfelt fra Rogaland var blant dem som fulgte opp.

Bakgrunnen for spørsmålet er de mange alvorlige rasulykkene som har vært på Vestlandet den siste måneden. En av ulykkene som Ringstad nevnte spesielt var den tragiske rasulykken i Eidsfjord i Hardanger like før påske.

Og spørrerne var ikke særlig imponert over statsrådens svar.

— Det er ikke planene det står på, sa Ringstad. Hun pekte på at det er laget rassikringsplaner som viser at det er behov for 15 milliarder kroner til rassikring. - Disse pengene skal dekke 1700 ulike prosjekter, sa Ringstad.

Hun pekte på at rasfaren skaper frykt i lokalsamfunnet og etterlyste en forpliktende opptrappingsplan for rassikring fra Samferdselsdepartementet.

Meltveit Kleppa fulgte opp:

— Det holder ikke at det foregår planleggingsarbeid i mange ulike miljø. Det er det som foregår på veiene som teller, sa hun.

Skogsholm forsikrer overfor Bergens Tidende at hun tar rassikringsarbeidet alvorlig.

— Men det er en forutsetning at fylkeskommunene har ferdig utarbeidede planer. I fjor fikk vi ikke brukt opp rassikringsmidlene fordi planene manglet.

Nå foreligger planene. Men pengene strekker ikke til

I år er det satt av vel 400 millioner kroner til rassikring.