Det eneste som er rapporteringspliktig, er de såkalte A-preparatene, som i første rekke er opiater, deriblant morfin.

For B-preparatene er det ingen rapporteringsplikt. På B-listen ligger blant annet vanedannende medisiner som Valium og Paralgin Forte.

— For A-preparatene mottar vi kvartalsvis rapportering fra de enkelte avdelingene på sykehuset. En slik rapportering har man ikke for B-preparatene, sier Håvard Røkke, konstituert sykehusapoteker ved Haukeland sykehusapotek.

- Toppen av et isfjell

— Hvilken kontroll er det da med svinn av slike preparater?

— Utover internkontrollen med avlåsing av skap og lignende på sykehusene, er det ingen, sier Røkke. Han mener det er vanskelig å si hvor mye vanedannende medisiner som ikke går til pasienter.

— Problemet er nok ikke ubetydelig. Det er naivt å tro noe annet, mener Røkke.

Verken Statens helsetilsyn, Helsedirektoratet, helseregionene eller sykehusene har overikten over hvor mye medisin som forsvinner fra norske sykehus.

I 2007 mistet 28 personer sin autorisasjon på grunn av rusproblemer, men Statens helsetilsyn slår fast at det kun er et fåtall saker som kommer så langt.

— Dette er bare toppen av et isfjell. Vi vet at mange sier opp selv, eller blir sagt opp når misbruket blir oppdaget, konstaterer fagsjef i helsetilsynet, Aud Nordal.

Hun påpeker at det er vanskelig for ledelsen å avdekke rusmisbruk.

— Terskelen for å rapportere inn at en kollega har rusproblemer er nok stor, også i helsesektoren, sier Nordal.

- Har lettere tilgang

Det finnes ingen forskning i Norge på hvor omfattende rusproblemene er blant ansatte i helsesektoren. Nordal mener dette er et vanskelig tema å forske på.

— Amerikanske studier indikerer at rusproblemene blant helsepersonell er høyere enn i befolkningen ellers. Det er ingen grunn til å tro at det er annerledes i Norge, sier Nordal.

— Hvorfor ikke?

— Helsepersonell har lettere tilgang til vanedannende legemidler. Det gjør også at mulighetene for misbruk er større, påpeker Nordal.