Genmodifisert mat (GMO-mat) kommer inn i landet som nissen på lasset når vi importerer for eksempel soya og mais fra utlandet. Dagligvarehandelens og helsekostutsalgenes butikkhyller bugner av bearbeidede varer, i mange av disse inngår også genmodifisert soya og mais som en del av ingrediensene.

— Det er vanskelig å gardere seg helt mot forurensning av genmodifisert materiale i slike matvarer i Norge. 85 prosent av soyaavlingene i USA og 100 prosent i Argentina er genmodifisert. Globalt dreier det seg nå om godt over halvparten av soyaproduksjonen. Også en stadig større del av maisen som dyrkes i verden, er genmodifisert, forteller rådgiver Aslaug Hagen ved Mattilsynets hovedkontor.

Sviktende rutiner

For mange norske forbrukere er det overraskende at seksti prosent av maten vi spiser, inneholder soya i en eller annen form.

Du har ingen garanti for at ingredienser i sjokoladen, ferdigpizzaen eller taco-skjellet du fortærer lørdagskvelden ikke inneholder forurensninger av genmodifisert materiale.

— Analysemetoden vi bruker kan med letthet påvise om maismel, soyabønner og andre råvarer er genmodifisert. For mer bearbeidede produkter som utgjør en viktig del av det norske matkonsumet, er DNA-innholdet ofte så lite eller så ødelagt at det kan være vanskelig å analysere for tilstedeværelse av GMO, opplyser Hagen.

Derfor må forbrukerne stole på at norske importører og næringsmiddelprodusenter har gode rutiner i sine internkontrollsystemer for å hindre innblanding av genmodifisert materiale i råvarene eller produktene de importerer.

Men her er situasjonen nedslående. Mattilsynets siste tilsynskontroll avdekket at to tredjedeler av virksomhetene hadde manglende eller for dårlige kontrollrutiner for å unngå ulovlig innblanding av genmodifisert materiale i sine produkter.

Satser på U-land

I nær halvparten av de 104 undersøkte produktene av mais og soya ble det dessuten påvist sporforurensinger av genmodifisert materiale.

Av produktene med spor av GMO, var fem ulike typer tacoskjell, forskjellige snacks-typer, krydderblanding, proteindrikker og hermetisk mais.

— Andelen produkter med spormengder av GMO øker. Det reflekterer sannsynligvis den internasjonale utviklingen med stadig økende produksjon av genmodifisert soya og mais, sier rådgiver Aslaug Hagen.

Ga opp Norge

Det samlede GMO-arealet på verdens jordbruksareal tilsvarer nå nesten fire ganger Storbritannias størrelse. Det er bortimot en fordobling bare de fem siste årene - og utviklingen fortsetter med sjumilssteg hvert år.

Norske næringsmiddelprodusenter har generelt vært negative til å bruke genmodifiserte ingredienser eller tilsetningsstoffer i produktene. Det skyldes forbrukernes skepsis til slike varer.

For noen år siden hadde den multinasjonale giganten Syngenta (tidligere Novartis) inne flere søknader om godkjenning av genmodifiserte maisprodukter i Norge. Selskapet trakk senere søknadene. Begrunnelsen var at de nå ville konsentrere innsatsen mot land som importerer mye mais og da særlig utviklingslandene, forteller Hagen.

Strengere regler

EU har siden 18. april 2004 hatt strengere regler for genmodifisert mat og fôr enn Norge. For to uker siden ble de norske forskriftene endret og harmonisert med EU-regelverket.

Selv om Norge har hatt en godkjenningsordning for genmodifiserte næringsmidler siden 1999, har vi nå fått krav om godkjenning også for genmodifiserte tilsetnings- og aromastoffer, og genmodifiserte bearbeidede fôrvarer slik som i EU.

Terskelverdien for når et genmodifisert produkt skal merkes er dessuten senket fra 2 prosent til 0,9 prosent.

Det betyr at et produkt skal merkes hvis en av ingrediensene eller tilsetningsstoffene inneholder mer enn 0,9 prosent genmodifisert materiale.

Til grunn for den norske politikken på GMO-området ligger føre var-prinsippet i forhold til helse- og miljørisiko. Forbrukerne skal også sikres friheten til å velge mat som ikke er genmodifisert ved hjelp av strenge merkekrav.

Antibiotikaresistens

— Er det mulig at norske butikkhyller inneholder produkter, for eksempel tacoskjell, som inneholder antibiotikaresistente gener?

— Nei, sannsynligheten for det er liten. Kun ved inntak av for eksempel hel mais med innsatt gen som koder for antibiotikaresistens, får man i seg helt intakte gener. Ved den minste lille bearbeiding av en slik råvare ødelegges funksjonen til antibiotikaresistens-genet, sier rådgiver Aslaug Hagen.

Kritikere hevder at genmat bør forbys inntil det foreligger forsvarlige tester av hvordan overføring av «uønskede» gener påvirker tarmfloraen. Noen eksperter mener også det er behov for å kartlegge genmatens mulige innvirkning på vekst av kreftsvulster.