Det var frykten da EU ble utvidet østover 1. mai i fjor. Utenlandske arbeidstakere skulle komme til Norge og overta jobbene våre og konkurrere ut norsk arbeidskraft.

Det har ikke skjedd.

— Ikke attraktivt

— Kanskje har innvandringen fått konsekvenser innen noen spesielle nisjer og det kan hende enkelte mindre norske selskaper sliter. Men dette har ikke vært noen enorm rystelse i det norske arbeidsmarkedet, sier forskningsleder Line Eldring i Fafo.

Hun arbeider blant annet med EU-utvidelsens betydning for det norske arbeidsmarkedet.

Første halvår i år har Sentralskattekontoret for utenlandssaker (SFU) registrert 5500 arbeidstakere fra de ti nye EU-landene.

Samme periode i fjor var tallet knappe 1700, men da ble færre bransjer registrert. SFU-tallene inkluderer ikke mange av dem som kommer til Norge på egen hånd og skaffer seg arbeidstillatelse.

— Dette er iallfall ikke spesielt høye tall, og faktisk litt i underkant av hva jeg trodde, sier professor Victor D. Norman ved Norges Handelshøyskole.

- Vanskelig å rekruttere

— Mange spådde billig østeuropeisk arbeidskraft skulle konkurrere ut norske arbeidere. Hva skjedde?

— Vi må ikke tro at Norge er et så attraktivt sted for alle. Det er vanskelig å komme inn i arbeidsmarkedet, språket er et stort hinder, sier han.

Informasjonsdirektør Finn Langeland i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) skulle gjerne hatt flere til Norge.

— Utlendingene smører maskineriet, og vi mener vi ikke kunne hatt den veksten vi har i dag uten tilgang på utenlandsk arbeidskraft.

Han synes et større problem at det er vanskelig å få utlendinger til Norge.

— Kampen om den kompetente arbeidskraften øker. Utfordringen vår er at vi trenger de kompetente og dedikerte, og da spiller det ingen rolle hvor de kommer fra.

— Hvordan kan dere rekruttere disse arbeiderne?

— Mange reiser ut og rekrutterer aktivt. Lønn vil alltid være et virkemiddel, og så er det viktig å vise til sosiale goder og trygget, hvor norske bedrifter er flinke.

Stor underrapportering

Det er særlig polakkene som er kommet til Norge etter EU-utvidelsen. Første halvår i fjor registrerte SFU vel 1100 arbeidstakere fra landet. I år er det tilsvarende tallet over 3800.

Tall fra Utlendingsdirektoratet viser at antallet arbeidstillatelser økte fra 25.650 i 2003 til 33.011 i 2004. Nesten halvparten av tillatelsene ble gitt til polakker.

Sammen med de tre baltiske landene Estland, Latvia og Litauen står Polen bak nesten all økt innvandring fra øst. Nesten en firedel jobber i Oslo.

— Trolig er det en del underrapportering og mye svart arbeid, sier Eldring i Fafo, og legger til at anslag viser at det er inntil 50 prosent flere utlendinger i Norge enn statistikkene viser.

— Dessverre finnes det ikke gode nok tall på hvor mange som er kommet.

Men, sier hun, tallene som finnes viser at flere er kommet til Norge enn til de andre nordiske landene.

— En grunn kan være byggeboomen i Norge. En annen grunn er at det gjennom mange år har vært mange sesongarbeidere er. På den måten er folk, særlig i Polen, blitt kjent med mulighetene.

— Hva vil skje i tiden fremover?

— Så langt er det iallfall ingenting som tyder på at det er skjedd noe dramatisk i det norske arbeidsmarkedet. Men det er klart det merkes at det er et stort tilbud av billig arbeidskraft. Det vil være veldig spennende å følge utviklingen, sier Eldring.