Både det norske Luftforsvaret og det svenske luftfartsverket får kritikk i den svenske havarikommisjonens rapport, som er hemmeligstemplet, skriver Norrbottens-Kuriren.

Alle de fem om bord mistet livet da ett av det norske Forsvarets Hercules-fly styrtet i Kebnekaisemassivet torsdag 15. mars i fjor. Flyet styrtet nær toppen av en fjellrygg ved Sveriges høyeste topp.

Skrudde av varsel

I tillegg til feilvurderinger og en flygeledelse som kunne vært bedre, presiseres det at de involverte jobbet med den kunnskapen de hadde og med instrumenter som kunne feiltolkes.

«Det er disse svakhetene og ikke enkeltindividers feil som anses å være den grunnleggende årsaken til ulykken», heter det i rapporten.

Det pekes blant annet på at varslingssystemet som sier fra dersom flyet kommer for nær bakken, var skrudd av og at Luftforsvaret ikke hadde begrensninger i hvordan denne innstillingen skulle brukes. Resultatet var at besetningen ikke fikk noe varsel om at flyet var i ferd med å treffe bakken. I stedet lyste en lampe for å indikere at varslingssystemet var av. I rapporten står det at kommentarer om bord i flyet tyder på at signalet ble feiltolket.

Det heter også at mannskapet og flygelederne i Stockholm og Kiruna «ikke fullt ut har forstått hverandres intensjoner».

Vanskelig leting

Værforholdene og terrenget gjorde leteforholdene vanskelige. I tillegg var ulykkesstedet og vrakrestene preget av den voldsomme kraften i sammenstøtet. Først mot slutten av mai kunne bårene med de omkomne nordmennene flys hjem.

De fem offiserene som mistet livet i ulykken, var Truls Audun Ørpen (46), Bjørn Yngvar Haug (40), Siw Robertsen (45), Steinar Utne (35) og Ståle Garberg (42).

— Luftforsvaret har lidd et stort tap. Vi er en liten våpengren, og alle er berørt, sa generalinspektør Finn Kristian Hannestad ved en minnestund på Gardermoen en uke etter ulykken.