Torsdag kveld friga Regjeringen referater fra forklaringene syv toppolitikere ga til 22.juli-kommisjonen.

Riksarkivaren avslo å gi innsyn i referatene, men avgjørelsen ble omgjort av statsråd Anniken Huitfeldt, skriver Aftenposte.no.

— Kulturdepartementet har kommet til at det skal praktiseres meroffentlighet og gis innsyn i de interne referatene fra 22.-julikommisjonens intervjuer med politikere. I en sak som denne må personer som representerer befolkningen gjennom sine tillitsverv være forberedt på omfattende offentlig innsyn. Hensynet til åpenhet rundt politikernes forklaringer har vært avgjørende, sier Huitfeldt.

Rigmor Aasrud (Ap)

Fornyings- og administrasjonsminister

STATSRÅD: Fornyings- og administrasjonsminister Rigmor Aasrud.
SCANPIX

I referatet fra fornyings— og administrasjonsminister Rigmor Aasruds (Ap) samtale med 22. juli-kommisjonen, går det frem at departementet valgte å se bort fra et klart råd Politidirektoratet (POD) kom med i en rapport i 2010 om å sikre alle vinduer i regjeringskvartalet med foliering.

«Blant annet besluttet man å gjennomføre foliering i forbindelse med naturlig utskifting av vinduer, som aldri egentlig ble tidfestet og som tok en del tid», heter det i rapporten.

POD anbefalte at man enten måtte foliere med en gang og så foliere på nytt ved utskifting av vinduer, eller skifte vinduene med en gang. Folieringstiltaket ser dermed ut til å ha fått en lavere prioritet enn det som lå til grunn i det opprinnelige POD-forslaget, skriver kommisjonen i referatet. Aasrud sier i sin forklaring til kommisjonen at hun ikke er orientert om de beslutningene som ble tatt knyttet til foliering, og mener det er forhold fra før hennes statsrådstid.

Les hele referatet her.

Knut Storberget (Ap)

Justisminister fra oktober 2005 til november 2011

Tidligere justisminister Knut Storberget.
NTB Scanpix

«Hovedkonklusjonen fra Storberget er at i sin tid som justispolitiker på Stortinget og senere justisminister, oppfattet terrortrusselen som åpenbart økende», heter det i referatet fra hans forklaring for kommisjonen.

Kommisjonen stilte spørsmål til Storberget om hvordan han vurderte PSTs rolle som trusselformidler og hva som ble formidlet til justisdepartementet.

Som justisminister hadde han seks årlige møter med PST i tillegg til flere besøk ved PSTs hovedkvarter i Nydalen.

PST formidlet det som Storberget oppfattet som en risikoøkning og trusselnivåene ble diskutert med PST.

«Storberget stilte blant annet spørsmål om årsaken for at PST ikke anbefalte heving av det generelle trusselnivået; Var det på grunn av at det da ble vanskelig å nedjustere eller var det slikat trusselnivåenes generelle karakter var til lite hjelp for å finne egnedevirkemidler?», heter det i referatet som nå er nedgradert.

Storberget forklarte til kommisjonen at han, som politiker, hadde vanskeligheter med å overstyre PSTs faglige vurderinger.

Trusselnivået ble ikke hevet i den siste rapporten som ble laget mens han var justisminiister, men ifølge Storberget ble det snakket om en større risiko for at angrep kunne skje.

«Personligvar han usikker på hvorman stod, og stilte spørsmål om hvorfor ikke trusselnivået ble hevet. Han kan ikke erindre om PST anga sannsynlighetsgraden for et eventuelt terrorangrep.»

Storberget fortalte kommisjonen at han syntes dette var en vanskelig diskusjon med PST.

Les hele referatet her.

Grete Faremo (Ap)

Justisminister

Justisminister, og tidligere forsvarsminister Grete Faremo.
REUTERS

Grete Faremo var forsvarsminister da det smalt 22. juli i fjor. Hun tok imidlertid over justisdepartementet da Knut Storberget (AP) trakk seg.

Det vakte mediestorm da Øystein Mæland trakk seg tidligere i år, og forholdet mellom han og Grete Faremo havnet i fokus. I 22. juli-sammenheng har forholdet mellom politi og Forsvaret vært diskutert. Grete Faremo sier til kommisjonen at hun 18.04 skrev følgende SMS til Mæland: «Husk at Forsvaret har mye å dra på», med andre ord, at det var hjelp å få fra militært hold.

Aftenposten har også tidligere skrevet om at folk fra E-tjenesten ble lånt ut til PST. Faremo sier til kommisjonen at PST selv har antydet at de ikke «så nettet komme» som en så viktig informasjonskanal det viste seg å være i forbindelse med 22. juli, og at de hadde behov for forsterkninger fra E-tjenesten.

Faremo mener PSTs egenevaluering gir et bilde av at organisasjonen har fortsatt i etablerte arbeidsformer litt for lenge. I tillegg til å etterlyse endringer i PST, varsler hun også at det vil komme endringer i departementets arbeidsmåter og kanskje også strukturer.

Les hele referatet her.

Heidi Grande Røys (SV)

Fornyings— og administrasjonsminister 2005 -09

Tidligere Fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys.
NTB SCANPIX

Røys sier at hennes befatning med saken om å stenge Grubbegata sannsynligvis kom som en følge av medieoppslag knyttet til Oslo kommunes behandling av saken, og at det var problemer med å få gjennomslag for stengning av gaten.

Kommisjonen viste til at mens det første initiativet til å sikre gaten ble tatt i 2005, startet ikke arbeidet opp før i 2011. Hun sier at hennes erfaring fra å ha sittet i kommunestyret i tre perioder, gjør at hun har en viss forståelse for at reguleringsprosessene kan ta noe tid, men ser i ettertid at den samlede tidslinjen viser at det gikk lang tid i behandlingen av denne saken.

En viktig avklaring var om de enkelte partier og/eller departementer skulle jobbet inn mot Oslo kommune, eller om man skulle ha én koordinator opp mot kommunen. Hun oppfatter at den siste løsningen ble valgt, og at Schjøtt-Pedersen fikk denne rollen.

Om sikkerhetskulturen sier hun at hun generelt opplever departementsfolk som svært ryddige og skikkelige folk, og at sikkerhet er en del av deres daglige bevissthet.

Les hele referatet her.

Karl Erik Schjøtt-Pedersen

Statsråd og statssjef ved Statsministerens kontor siden oktober 2009

Statsråd og sjef ved Statsministerens kontor, Karl Erik Schjøtt-Pedersen.
NTB Scanpix

Schjøtt-Pedersen trodde stengningen av Grubbegata var i boks etter å ha arrangert et møte mellom politidirektøren og Oslos byutviklingskomité.

Han fikk ansvaret for å følge opp prosessen med å stenge Grubbegata, i stedet for at saken ble tatt opp i underutvalget i regjeringen.

I referatet fra 22. juli-kommisjonens intervju, kommer det frem at han arrangerte et møte mellom politidirektør Øystein Mæland og byutviklingskomiteen i Oslo. Dette ble gjort for at byutviklingskomiteen skulle forstå hvor viktig det var å få stengt gaten.

«Schjøtt-Pedersen sier at SMK la til grunn at når kommunen hadde full kunnskap om alvoret som lå i tilrådningen fra sikkerhetsprosjektet, ville de gå inn for stengning».

I tillegg holdt Schjøtt-Pedersen møte med sin partikollega Tone Tellevik Dahl (Ap) i byutviklingskomiteen, for å sikre at stengingen skulle få flertall. Dette møtet ble holdt 15. november 2007.

De ble svært overrasket over at byutviklingskomiteen i Oslo likevel gikk mot stenging.

«For SMK var det oppsiktsvekkende at byutviklingskomiteen likevel gikk i mot stengning i november 2007, gitt at de hadde fått en orientering fra politidirektøren», heter det i referatet fra intervjuet.

I starten av 2008 hadde politidirektøren befaring med ordfører Fabian Stang, som kom til Schjøtt-Pedersen for å diskutere saken 28. januar.

Stangs innspill ble deretter overlevert Fornyings— og administrasjonsdepartementet, som var formelt ansvarlig for stengingen blant departementene.