— Både foreldreretten og livssyns- og religionsfriheten gir oss gode prinsipielle begrunnelser for å etablere flere private friskoler. For oss er det særlig aktuelt å kunne satse på kristne ungdomsskoler, men også skoler på barnetrinnet. Når man lokalt ønsker å starte en friskole i indremisjonsregi, vil vi i Indremisjonsforbundet sentralt bistå både med strategisk vurdering av og etablering av hvert enkelt skoleprosjekt. Vi har i dag mye kompetanse i skolespørsmål, sier Indremisjonsforbundets generalsekretær Karl Johan Hallaråker til Bergens Tidende.

Åpent blikk

Han legger til at det er økende interesse for og tendens til å etablere egne friskoler på lokalt plan i Indremisjonen. At regjeringen allerede har godkjent 14 kristne friskoler, reduserer ikke akkurat lysten til skolesatsing i egen regi. Med den sittende regjering ser kristenfolket at de aller fleste kristne friskoler får godkjennelse. For tiden arbeider Indremisjonen med konkrete skoleplaner både i Molde, på Sunnmøre og i Førde.

I neste uke har Indremisjonsforbundet sin generalforsamling i Ålesund. I årsberetningen som skal legges frem til debatt, signaliserer også styret i IMF at man må ha et åpent blikk for å starte nye skoler.

— Vi tror at skole- og samfunnssituasjonen som vi i dag opplever, bekrefter viktigheten av å møte utfordringene på skolesektoren. Det er også mange signaler fra folk langt utover indremisjonens tradisjonelle sirkler, som ønsker flere kristne frie skoler, skriver forbundsstyret i IMF.

Overtok Danielsen

For en tid siden ble Danielsen skoler i Bergen omgjort til en stiftelse og overført til Norsk luthersk Misjonssamband og Indremisjonsforbundet. Den videregående skolen og ungdomsskolen til Danielsen kan bli hjørnesteiner i en fremtidig kristen skolesatsing i indremisjonsregi.

Hallaråker sier at IMF allerede har deltatt i etablering av kristne friskoler. Danielsen skoler har fått en avlegger på ungdomsskolenivå på Sotra, og det er etablert nye skoler i Molde og på Sunnmøre. Dessuten driver Indremisjonens videregående skoler i Bygland, Lyngdal og på Framnes ved Norheimsund, og flere folkehøyskoler.

Offentlig skole

— Men vil ikke flere friskoler være et anslag mot den offentlige skolen?

— Nei. Vi vil også stimulere våre kretser og lokale lag til fokus på og omsorg for den offentlige skolen. De aller fleste barn går jo der. Derfor er det uansvarlig å ha en likegyldig holdning til den offentlige skolen. Det skjer mye bra der. Men samtidig har vi en prinsipiell holdning til friskoler begrunnet i foreldreretten og livssyns- og religionsfriheten. Vi vil også argumentere imot og ta prinsipiell avstand fra de kreftene som hevder at friskoler stjeler penger fra den offentlige skolen. Det er nemlig ikke korrekt, hevder Hallaråker.

Han legger også til at det er en forutsetning at kristne friskoler holder mål rent faglig.

Indremisjonsgeneralen på Vestlandet vil forbeholde seg retten til å anbefale at konkrete skoleprosjekter blir skrinlagt selv om han rent prinsipielt er tilhenger av slike skoler.

— Vi må vurdere hvert enkelt skoleprosjekt ut fra kvalitet, økonomi og lokale forhold. Men skal vi starte nye skoler, må det være en forutsetning at de kan tilby elevene fagkompetanse på høyt nivå.

Nei til gettoskoler

– Vi ønsker ikke religiøse gettoskoler. Kristne friskoler kan være viktige redskaper for å rekruttere til barne- og ungdomsarbeid. Men samtidig må dette være åpne og faglig sett gode skoler. At undervisningen skal holde mål rent faglig i alle fag, er en forutsetning.

— Men samtidig må slike skoler være gode møtesteder. steder der man tar opp verdispørsmål og møter andre med respekt. I den offentlige skolen har man ikke vært like flinke til å ta verdispørsmål på faglig alvor, hevder Hallaråker.