SNORRE BERG

Charlotte Lauritsen var ute på en av sine nattlige runder da hun fikk se inntrengeren luske omkring vaktbua ved hovedinngangen. Den lille skapningen var øyensynlig vant til folk.

Losji for Anton

Mårdyret ble tatt hånd om uten å sette seg nevneverdig til motverge. I vaktbua fikk den losji i en av burene som vanligvis brukes av vaktsoldatenes firbeinte hjelpere. Arrestanten måtte selvsagt registreres med navn. Hundeburet fikk en lapp merket «Ilder Anton».

— Den er veldig tam, så det er tydelig at den er vant til mennesker, sier Lauritsen.

Narko-ilder

Vaktsoldatene har spøkt litt med hva de skulle ha gjort om ikke eieren hadde meldt seg. Noen foreslo at den kunne skarptrenes. Krabaten har både sylskarpe tenner og kvasse klør. Luktesansen skal ikke stå tilbake for hundenes. Kanskje kan den brukes til å finne sprengstoff eller narkotika?

Forsvarets reglement sier imidlertid ikke noe om bruk av ilder i tjenesten. Kjæledyr er forbudt og følgelig måtte den bort. Den uvanlige gjesten fikk lov til å være i vakten i noen dager i påvente av at eieren meldte seg. Det viste seg å være en av offiserene.

Hjem til Askøy

— Om han ikke hadde meldt seg, skulle den fått bli med meg hjem, sier Lauritsen.

I juli dimitterer hun og flytter tilbake til Askøy, men altså uten ny samboer fra Ørlandet.

ARRESTANT. «Anton» har hatt det bra i askøyværingen Charlotte Lauritsens varetekt.