Fram til 1980-tallet ble MS-pasienter frarådet å få barn, eller oppfordret til å ta abort. Ny forskning gjør at dette må revurderes. De siste 30 årene har antallet fødsler hos kvinner med MS blitt åttedoblet. Det viser seg at sykdommen holdes stabil under svangerskap.
- Det kom som et sjokk, sier Reidun Tjønn Rinde.
Like etter å ha født sønnen Ole Eivind for tre og et halvt år siden fikk hun synsforstyrrelser. Samboeren leste om symptomene på internett, der ordet multippel sklerose (MS) dukket opp.
Vi jobbet begge i helsesektoren, så vi kjente til sykdommen. At det skulle ramme meg var likevel helt utenkelig til det skjedde.
Kan få flere
Det første jeg spurte nevrologen om var om jeg kunne få flere barn. Svaret var positivt, forteller Rinde.
Siden 1970-tallet har antallet fødsler der mor har MS blitt åttedoblet, og det fødes om lag 40 barn i Norge hvert år der mor har MS. Et doktorgradsarbeid av Julie Dahl viser at sykdommen ikke påvirkes av at kvinnen gjennomgår svangerskap og fødsel.
- Flere studier viser at jo lenger ut i svangerskapet man kommer, dess mindre sjanse er det for å få attakk av MS. Etter fødselen kan imidlertid faren øke litt.
- Sett over tid er progresjonen av sykdommen den samme om man har født flere eller ingen barn. Denne kunnskapen er trolig en av hovedårsakene til det økte antallet MS-kvinner som føder barn de siste tiårene, forteller Dahl.
Hun har brukt data fra Medisinsk fødselsregister og Nasjonalt MS-register for å kartlegge sammenhengen mellom svangerskap og MS. Resultatene kan brukes til å vurdere om tiltak og anbefalinger vedrørende sykdommen bør revurderes.
Tidligere var man redd for at kvinnen kunne bli sykere dersom hun gjennomgikk et svangerskap. Derfor frarådet man kvinner med MS å få barn, men det er det ikke lenger noe klart grunnlag for, sier forskeren.
Så frisk ut
En nummen arm og fot, kraftløshet og overveldende trøtthet kjennetegner Rindes plager når hun får anfall av MS. Anfallet kan vare to til tre uker, og resten av tiden gjør restsymptomer at hun aldri vet hvor lenge energien varer.
Ole Eivind tilpasset seg, og sov sammen med meg på sofaen flere ganger om dagen, forteller hun om tiden da sønnen var for liten til å gå i barnehage, og samboer Jan Tore Daltveit måtte på jobb. Da gutten ble større og fikk behov for mer stimuli ble DVD-spilleren «redningen».
På de verste dagene måtte jeg la ham se filmer i timevis. Hvis han trengte noe vekket han meg.
Selv om en tur til butikken kunne ta alle hennes krefter, vistes det ikke utenpå.
- Noe av det vanskeligste var å takle at folk kom bort til meg og sa «men du ser jo så frisk ut, Reidun». Det tok lang tid før jeg torde å fortelle hvordan jeg hadde det inni meg.
Tøffe tider
Som MS-pasient må du ikke bare takle sykdommen, men også lære å leve med tanken på at du en dag kan bli fullstendig pleietrengende.
For mange vil sykdommen gå i bølger hele livet, der de veksler mellom å ha attakk og å være bra. Andre blir gradvis verre, mens den siste gruppen går rett ned og kanskje aldri kommer seg ut av sengen, forteller samboer og sykepleier Jan Tore Daltveit.
- Lev livet!
Inntil videre har ikke familien planer om forøkelse. men Reidun Rinde utelukker ikke at de en dag vil få flere barn.
- Sønnen min er det beste som har hendt meg, han får meg til å kjempe videre når alt ser mørkt ut.
Rådet hun vil gi til andre med MS er å være åpen og lære å lytte til kroppen.
- Ikke la sykdommen styre livet ditt, da blir du bare sittende rett opp og ned. Lev mens du kan leve!
