Kjell Magne Bondevik er overbevist om at presset på arbeidsmarkedet fortsatt vil være så stramt at det er behov for å få flere utenlandske arbeidstakere hit til landet.

— Hadde vi hatt mer arbeidskraft, ville det vært mindre press på inflasjonen. Derfor er regjeringen fortsatt innstilt på å legge til rette for økt arbeidsinnvandring, både fra EØS-området og fra land utenfor.

— Gjelder det først og fremst for å fylle opp ledige stillinger i helsesektoren?

— Det kan være aktuelt der, men også på andre felt, sier statsminister Kjell Magne Bondevik til Bergens Tidende.

Ledige anleggsarbeidere

Han er gjort uttrykkelig oppmerksom på at situasjonen er den motsatte bl.a. for anleggsbransjen. Bare i Rogaland og Hordaland er det oppunder 800 ledige anleggsarbeidere. Det bekymrer ham, og han svarer slik:

— Uten at jeg kan si noe om innholdet i budsjettet, som legges frem i dag, vet vi at det uten fare for nevneverdig prisstigning kan settes i gang arbeid med nye anlegg.

— Er du overhodet ikke engstelig for at vi skal få en ny periode med høy ledighet, slik vi hadde i 1980-årene?

— Nei, jeg er ikke det, for det er ingen tegn til dramatisk forverring i situasjonen, selv om det er noe mer ledighet bl.a. innen handel og visse servicenæringer. Men vi vil nøye følge utviklingen for å motvirke økende ledighet.

Husbanken viktig redskap

Bondevik lover en lang rekke tiltak fremover for å hjelpe vanskeligstilte grupper. Det gjelder ikke minst unge mennesker som melder seg på boligmarkedet for første gang:

— Vi ønsker at Husbanken i høyere grad enn hittil skal bli til glede for førstegangsetablerere. Det vil være riktig å rette subsidiene mer inn mot disse enn det som har vært tilfellet til nå. Bostøtteordningene må nok også forbedres. Dette er oppgaver som Kommunaldepartementet vil gripe fatt i, sier han.

Bondevik understreker samtidig at det er lite myndighetene kan gjøre med prisene på boligmarkedet generelt. Det mest effektive er at det bygges mer, og at kommunene kan få større muligheter til å skaffe nye tomter. Renten skal ned

— Kan vi overhodet akseptere en så høy rente som Norge i dag har?

— Nei, og da må jeg minne om at regjeringens overordnete mål er å føre en økonomisk politikk som gir grunnlag for lavere rente. Den høye renten er en ulempe både for private låntakere og næringslivet. Det budsjettet vi i dag presenterer vil jeg inderlig håpe fører til rentenedgang før jul.

— Har vi for mange penger mellom hendene?

— Det går ikke an å generalisere. Mange har utvilsomt unødig høyt forbruk. Jeg er personlig mest opptatt av dem som har for lite. I tillegg til førstegangsetablerere på boligmarkedet tenker jeg særlig på enslige forsørgere, familier med rusproblemer, langtidsledige og bostedsløse, nevner han.

Møte med sosialklient

Bondevik medgir at det gikk inn på ham å møte sosialklienten som for noen dager siden sto frem offentlig og hudflettet både statsministeren og andre politikere. Klienten hadde hatt et særdeles ublidt møte med det offentlige hjelpeapparatet. Det var en nyttig påminnelse, mener statsministeren.

— Møter du og dine politikerkolleger for sjelden slike skjebner?

— Det kan godt være. Men fra tid til annen er jeg i kontakt med mennesker som har store problemer av ulik art.

— Gjeldskrisen var det store spøkelset for ti år siden. Har vi lært noe som helst av det som den gang skjedde?

— Ja, det kan det ikke være tvil om. Vi hadde en kultur som gjorde at mange tok seg vann over hodet. Det har vi alle lært av. Vi som politikere har formodentlig også lært oss å sette tæring etter næring. Den gangen hadde også det offentlige et stort overforbruk.

Redaktørlønningene

Statsministeren reagerer sterkt på den kritikken som i det siste er reist mot politikernes lønnsforhold. Bondevik finner det både ubehagelig og urettferdig, og han returnerer kritikken mot avisredaksjonene:

— Husk på at mange av lederne i norske medier ligger lønnsmessig meget godt an i forhold til våre folkevalgte. Lønnsnivået blant lederne i Akersgata for eksempel ligger godt over politikernes. Derfor er det en litt for lettvint kritikk som er fremført i spaltene.

— Er du provosert?

— Ja, det må jeg tilstå.

- Visste hva jeg gikk til

— Er det mer krevende å være regjeringssjef nå enn forrige gang?

— Både og. På den ene siden er det ti år siden KrF og Høyre sist satt sammen i regjering, og det er større politisk avstand i denne regjeringen enn i sentrumsregjeringen. På den andre siden hadde jeg nå to og et halvt års erfaring som regjeringssjef. Derfor visste jeg hva jeg gikk til, sier Bondevik.

FORVENTNINGSPRESS: Statsminister Kjell Magne Bondevik merker forventningspress både utenfor og innenfor regjeringen. Det er særlig merkbart hos Høyre som har vært lengst borte fra regjeringskontorene.