HEDVIG MONTGOMERY psykolog

Mange har stilt seg spørsmålet hvor den gode elskoven ble av etter en barnefødsel. Noen ganske få opplever større nærhet og gode stunder sammen, også i sengen, bare måneder etter en barnefødsel. De aller fleste forteller likevel om tørr skjede, altfor lite søvn og rett og slett liten lyst. Det er andre ting som kjennes viktigere enn elskov når man nettopp er blitt mor. Noen menn forteller omtrent liknende historier, men langt flere menn forteller at de føler seg avvist og synes det er vanskelig at sex er blitt et ikke-tema på ubestemt tid.

MANNEN TIL TINE, Tom, har ikke våget å spørre, verken Tine eller andre menn som er blitt fedre. Det seksuelle i forholdet deres har alltid fungert så fint, og han var ikke forberedt på at all fysisk nærhet skulle bli inndratt. At det kanskje ikke ble så mye sex med en gang, hadde han nok tenkt. Men ikke så lenge, og så totalt uten? Er han blitt mindre viktig enn babyen? Er spørsmålet han ikke tør å stille.

Rent biologisk og hormonelt er den manglende lysten lett å forklare. Østrogen-nivået er lavt etter en barnefødsel. Det forklarer at skjeden er tørr og at det rent fysisk er vanskelig å gjennomføre samleie. Men den største «synderen» er kanskje likevel et hormon kalt oxytocin.

Oxytocin er hormonet som knytter bånd, bånd som går mellom mor og barn. Oxytocin utskilles ved amming og er til hjelp slik at melken pumpes ut. Det ser også ut som om dette hormonet gjør noe psykisk med oss. Vi blir mer fokusert på små barn, og den intense følelsen av forelskelse en mor kjenner overfor barnet, kan langt på vei forklares med oxytocin.

NATUREN er altså innrettet slik at vi skal vente med å lage nye barn til det som allerede er kommet, er i stand til å gå og klare seg litt selv. Hva da med parforholdet? Må det også klare seg selv?

Tine forteller at hun virkelig var nødt til å ta seg sammen for å ha sex den ene gangen. Ikke var det tid, hun var trøtt, og ikke syntes hun Tom var særlig attraktiv heller – med den nærmest absurd store kroppen sin, i forhold til babyens. Og babyen er det hun tenker mest på. Gode råd som glidekrem og barnepass hjelper ikke særlig mye da. Heller ikke en romantisk middag, selv om det rådet kanskje er litt bedre. Sjansene er store for at begge sovner av et glass vin.

NÆRHET, både fysisk og psykisk, er kanskje de viktigste rådene. Tom må være der for Tine, høre om babyen og sørge for at han blir omtrent like sliten som henne. Og så må de fortsette å sove og sovne sammen. Gå og legge seg, nakne og inntil hverandre, og fortsatt ha nærheten som et parforhold kan gi. Så får det heller være at de vakre elskovsstundene må vente kanskje både seks og åtte måneder.

Men de kommer tilbake, og når de kommer, er nærheten ofte større enn noen gang før. Fordi man faktisk har laget et barn sammen. Fram til da kan det faktisk være at det å snakke om det og å ha tålmodighet, er det beste glidemiddelet som finnes. Og å prøve når man får lyst. For plutselig, på det mest uforklarlig vis, slår kanskje andre lyster og gleder enn morsgleden gjennom oxytocin-skjoldet. Og da gjelder det ikke å være alt for forlegne i forhold til hverandre, men å ta imot med åpne armer.