Regjeringen informerte i desember 2007 Stortinget om at Sikkerhetslovens §17 første ledd fastsetter at forvaltningen «plikter å treffe nødvendige forebyggende sikkerhetstiltak for å beskytte skjermingsverdige objekter mot sikkerhetstruende virksomhet».

Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM), som rapporterer til både Forsvars— og Justisdepartementet, er i Sikkerhetsloven gitt tilsynsansvar for at Sikkerhetsloven ble fulgt opp. Men det har NSM ignorert:

Ikke sikret mot brannbomber

— Nei, vi har ikke ført tilsyn med utgangspunkt i paragrafen som har med objektsikkerhet å gjøre. Det henger sammen med at paragrafen til nå ikke har hatt utfyllende forskrifter som detaljerer hvordan lovverket skal forstås, sier assisterende direktør Anette Tjaberg i NSM.

Statsminister Jens Stoltenbergs regjeringer har helt siden år 2000 kjent til behovet for å lage utfyllende forskrifter til Sikkerhetsloven. Sikkerhetsloven kan ha blitt brutt, siden regjeringskvartalet og andre sentrale bygninger ikke har vært sikret mot bilbomber ved hjelp av fysiske barrierer.

Stortinget vedtok i 1998 Sikkerhetsloven og at myndighetene er pliktige til å beskytte viktige institusjoner og bygninger mot terrorisme – såkalt objektsikring.

Kritikk syv år senere

Et interdepartementalt utvalg foreslo i 2002 forskrifter for objektsikring. Først i oktober 2010 ble forskriftene vedtatt. De trådte i kraft 1. januar 2011, men med en overgangsperiode på tre år før sikring skal være gjennomført.

Riksrevisjonen kritiserte i 2005 at det, syv år etter at loven var vedtatt, ikke var laget forskrifter om sikring av viktige bygninger.

Et regjeringsoppnevnt utvalg slo i 2006, i NOU-rapporten «Når sikkerheten er viktigst», fast at myndighetene hadde ansvar for å sikre viktige sivile og militære institusjoner med fysiske barrierer for å unngå ødeleggende terroranslag.

Straffansvar

22. juli 2011 kjørte Anders Behring Breivik sin leide varebil, fullastet med en hjemmelaget bombe, opp til hovedinngangen til en av Norges aller viktigste bygninger; høyblokken i regjeringskvartalet. Kontorlokalene huset Statsministerens kontor og Justisdepartementet. Behring Breivik kjørte Grubbegata, før han svingte inn mot hovedinngangen hvor regjeringens sjåfører daglig har hentet og brakt en rekke statsråder.

Behring Breivik parkerte bilen, og forlot området til fots, forkledd som politimann. Noen minutter senere smalt det.

Sikkerhetsloven av 1998 har som formål å «redusere risiko for sikkerhetstrusler som spionasje, sabotasje og terrorhandlinger gjennom forebyggende defensive tiltak». Det er forbundet med straffansvar hvis loven ikke følges opp. Den som forsettlig eller uaktsomt bryter loven, kan idømmes bøter eller fengsel inntil seks måneder.

Større risikoanalyse

Mens NSM har tilsynsansvaret, er det Fornyings,- administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud som har det politiske ansvaret for den fysiske sikringen av regjeringens bygningsmasse. På spørsmål om Sikkerhetsloven er overholdt, siden bygningene i regjeringskvartalet ikke var sikret med barrierer, svarer Aasrud:

— I 2004 ble det avlevert en større risikoanalyse knyttet til sikkerheten for regjeringens og ansattes virksomhet både i og utenfor regjeringskvartalet. Denne analysen ble foretatt av noen av landets fremste sikkerhetseksperter, og tok nettopp sikte på at viktige objekter skulle sikres på en tilstrekkelig måte. Det ble foreslått en rekke tiltak som resulterte i at regjeringen iverksatte et sikringsprosjekt. I dag er så godt som samtlige foreslåtte tiltak gjennomført.

Syv år å stenge gate

Bergens Tidende spurte også statsråden om Sikkerhetsloven er overholdt i forhold til Slottet, siden hvem som helst kan kjøre en bil frem til og delvis inn i Slottet.

— En tilsvarende analyse er gjort for Slottet, svarer Aasrud.

Politidirektoratet gikk i 2004 inn for å sperre Grubbegata, som går rett gjennom regjeringskvartalet, for trafikk. Arbeidet med å sette opp permanente sperringer var i gang og planlagt avsluttet i høst. Den syv år lange prosessen for denne sperringen har Aasrud tidligere kalt «en helt vanlig prosess».

Tidligere konsernsjef i Det Norske Veritas, Sven Ullring, ledet det regjeringsoppnevnte utvalget som kom med NOU-rapporten «Når sikkerheten er viktigst» i 2006. Han er ikke imponert over sikringsarbeidet for landets viktigste bygg og institusjoner:

Stor symbolverdi

— Vi pekte på at objektsikring var veldig viktig. En god og permanent grunnsikring var et av hovedbudskapene våre.

— Betyr det at barrierer kunne og burde vært på plass i regjeringskvartalet?

— Ja, selvfølgelig, sier Ullring.

Han sier at det overfor utvalget ble hevdet at Sikkerhetslovens paragraf om objektsikring var «en sovende paragraf», i påvente av de detaljerte forskriftene.

— Hvordan ser du på at det?

— Jeg stiller meg spørrende til det. Jeg synes at dette har tatt veldig lang tid, sier Ullring, og minner om at regjeringskvartalet, Slottet og Stortinget alle er bygg av meget stor symbolverdi for Norge.

Samtidig understreker Ullring at beredskapsarbeid ikke er blitt prioritert, verken av skiftende regjeringer, opposisjonen på Stortinget eller media.