Forskere har kommet frem til at den store, brune sneglen ikke overlever en lengre periode med tre kuldegrader. Jo kaldere det er rundt sneglen, jo fortere dør den.

— Men vi vet også at mange snegler forbereder vinteren med å legge seg inntil septiktanker, kompostbinger og andre steder den kan finne varme, sier professor Arild Andersen ved Universitetet for miljø og biovitenskap(UMB) til Aftenposten.no.

Han er også forsker ved Bioforsk, og de har fått mange henvendelser fra hageeiere som ønsker sin uvenn sneglen til et iskaldt sted.

- Mange kommer til å omkomme

Et tykt snølag isolerer også bakken, og sneglen kan overleve lunt. Men i perioder med barfrost før snøen kom, regner forskeren med at mange snegler frøs i hjel.

— De fleste iberiaskogsnegler overvintrer som små og nyutklekkede, noen overvintrer som egg. Mange kommer til å omkomme denne vinteren, og det vil merkes i hagene til sommeren, sier Arild Andersen.

Vil merkes i hagene

Iberiaskogsneglen kan bli inntil 15 centimeter lang. Den ble funnet første gang i Norge i 1988, og kom høyst sannsynlig hit fra utlandet sammen med planter eller fyllmasser. I løpet av kort tid har antallet snegler økt til enorme mengder og spredt seg over hele landet, helt nord til Troms, og mest langs kysten.

— Den spiser blomsterplanter, blant annet jordbær og salat, og kan gjøre mye skade i hager. I tillegg oppleves den som ubehagelig på grunn av sin størrelse og slimete konsistens, sier professor Arild Andersen.

Tar mye tid for hageeiere

Hageeiere bruker mye tid på å bli kvitt den store sneglen. Noen luker dem ut fra hagen, mens andre prøver forskjellige former for gift og feller.

Professor Andersen mener kulden kan være effektiv i bekjempelsen av sneglen, og han venter nå spent på sommeren for å se hvor mange som har overlevd.