I DAG SNAKKER VI MED:

GEORG APENES

ALDER: 67

BOSATT: Fredrikstad

AKTUELL: Direktør for Datatilsynet siden 1989. Sterk kritiker av EUs nye datalagringsdirektiv som gir norske myndigheter anledning til å lagre alle trafikkdata for fasttelefon, mobiltelefon, IP-telefoni, e-post og internett i opptil to år. Direktivet blir satt i verk i løpet av 2008.

– Hva er status for personvern når det gjelder telefonbruk i dag?

– Når det gjelder telekommunikasjon, skal det i regelen være slik at opplysninger om telefonsamtalene dine skal slettes når du har betalt regningen. Noe annet bør kreve en rettslig kjennelse, som ved politisaker.

– Hva er problemet med at myndighetene nå vil lagre opplysninger om telefonsamtaler og internettbruk?

– Det er et problem når offentlige myndigheter skal samle inn opplysninger om hvem jeg kommuniserer med som en lovlydig borger.

– Men mange av oss vil jo si at vi ikke har noe å skjule?

– Det er greit om du har det på den måten, men det blir helt galt dersom den oppfatningen også skal påtvinges alle andre. Noen vil sikkert være villig til å avertere sykejournalen sin offentlig, men la det ikke bli påtvunget oss andre å gjøre det samme. Personvern er en menneskerett.

– Møtte det nye EU-direktivet noen vesentlig motstand her hjemme?

– Jeg har ikke lagt merke til noen politisk motstand å snakke om, men det finnes selvsagt hederlige unntak

– Hvorfor er det så stille rundt dette?

– Alle forstår grunnleggende rettigheter som ytringsfrihet og trosfrihet. Derimot mangler vi en bred forståelse av hvilken funksjon personvernet har i samfunnet vårt. Det er også en grunnleggende rettighet.

– Pressen har ikke akkurat kastet seg over det nye direktivet?

– Pressen har vært lite interessert, og det er pinlig. Nesten enda verre er den stillheten som har vært fra akademia. Juridisk og annen ekspertise har vært fraværende i debatten.

– Er jobben til Datatilsynet blitt vanskeligere de siste årene?

– Mye vanskeligere. Det skjer så mye, og utviklingen går fort. Likevel er det ikke først og fremst teknologien som gjør jobben vår vanskelig, men den politiske viljen. Vi trenger politikere som kan si klart nei til inngripen mot personvernet. Stortinget sa i 2000 at de skulle gjennomgå personopplysningsloven innen 2004. Nå er vi kommet til 2008 og de har fortsatt ikke gjort det.

– Sjefene i det greske datatilsynet gikk av i protest, kan det samme skje her hjemme?

– Det vil kunne skje hos oss. Men vi kan ikke melde oss ut heller. I Hellas ble datatilsynet overstyrt av politiet, og da tippet det over.

– Hvilket samfunn er vi på vei mot?

– Dersom du har lest Orwells «1984» og Huxleys «Brave New World», så heller jeg mer mot versjonen i Aldous Huxleys bok. Dersom personvernet forsvinner helt, vil det være med flertall i Stortinget. Det kommer ikke til å være noen tyrann som kommer og tar personvernet fra oss.

FRODE NORDVIK

TØFF JOBB: Direktør Georg Apenes i Datatilsynet har fått en tøffere og tøffere jobb med å stå på for vern av nordmenns personopplysninger. - Vi trenger politikere som kan si nei til inngripen mot personvernet, sier han.
HÅVARD BJELLAND