Klokken 16 lørdag møter leder for støtteforeningen for Nathan og familien, Aina Heldal Bøe opp på Torgalmenningen for å delta på støttemarkeringen.

— Det blir en massiv markering minst 18 forskjellige steder i Norge, der alle har felles krav. Her i Bergen blir det fakkeltog fra Den blå steinen til Korskirken klokken 16. I kirken blir det musikalsk innslag, Jan Erik Vold leser sine dikt til asylbarna og det blir appeller fra biskop Halvor Nordhaug, AUF Hordaland-leder Linn Engø, Oddny Miljeteig fra SV og meg selv, med Erling Borgen som konferansier, forteller Bøe.

- Unntakstilstand

- Hva er kravene deres?

— At det skal komme en ny forskrift som klart slår fast at barns beste skal gå foran innvandringspolitiske hensyn. At FNs Barnekonvensjon skal ha forrang i saker som omhandler barn i Norge – også utlendingssaker. At de lengeværende barna får en ny behandling av sakene sine i UDI etter ny forskrift, med vekt på sin tilknytning til Norge, og med advokatbistand.

— Hvorfor engasjerer dette så mange?

— Fordi det handler om hvordan vi behandler barn i Norge. Vi er så opptatt av solidaritet og menneskerettigheter, engasjerer oss internasjonalt og deler ut Nobels fredspris, samtidig som vi lar barn som er født i Norge vokse opp i en unntakstilstand. Vi ville aldri behandlet våre egne unger sånn.

- Rett før jul avviste Høyesterett en viktig anke fra to asylbarn. Hva får det å si for dere?

— Vi håpte jo at løsningen skulle komme med den høyesterettsavgjørelsen. Hvis Høyesterett hadde sagt at Barnekonvensjonen og tilknytning til Norge skulle tillegges mer vekt, altså hvis de hadde endret rettstilstanden, så ville det ha løst mange av disse sakene. Da er jeg helt sikker på at Utlendingsnemnda (UNE) også ville endret sin praksis. Men det gjorde jo ikke Høyesterett, og det er absolutt forståelig, for de mener dette kommer inn under forvaltningens frie skjønn.

— De sier at vedtakene i disse to sakene er gyldige, at saksbehandlingen UNE har gjort er riktig, men de går ikke inn i den konkrete interesseavveiningen mellom barnets beste og innvandringsregulerende hensyn. Det er det som er forvaltningens frie skjønn. Vi håpet dommerne skulle endre dette, men det gjorde de ikke. Så hvis det skal bli en endringer for barna, må det forskriftsendring eller lovendring til, det er det vi krever nå.

— Hvor står Nathans sak?

— Saken til Nathan skal opp for retten 19. februar. Høyesterettsavgjørelsen gjør ikke saken noe enklere for ham, men alle saker skal vurderes individuelt. Og det er fremdeles viktig å ha fokus på det både regjering og Storting har sagt, nemlig at praksis har vært for streng og at det nå skal komme en endring. Høyesterettsavgjørelsen endrer ikke noe ved det, men hvis regjering og Storting mener det de har sagt, så må det en forskriftsendring til. I tillegg så er jo Nathan-saken todelt, du har både hensynet til ham og spørsmålet om hvor han skal sendes. Returavtalen med Etiopia er svært omdiskutert, nå er det kommet ny informasjon som sier at det er farlig å returnere etiopiere som har vært politisk aktive, også i eksil.

- Tror du UNE har latt det gå prestisje i disse sakene?

— Det gjenstår å se nå når saken til Nathan kommer opp. Det kan jo ikke være slik at fordi det har vært så mye medieomtale, så skal ikke Nathan få medhold. Jeg vil jo tro at UNE gjør jobben sin. Hvis de legger dagens lover til grunn, så kan de gi Nathan og de andre barna opphold. Det er en praksisendring hos UNE alene som har gjort det strengere. Nå har Storting og regjering sagt at praksis skal endres. Første del av evalueringen viste at UNE hadde omgjort ni av 23 saker siden juni, det viser at de er i endring.

- Rettssaken kan gå begge veier. Har dere flere kort på hånden om det blir tap?

— Jada, vi lever jo i en rettsstat. Man har både lagmannsrett, Høyesterett og Den europeiske menneskerettighetsdomstol. Det er ikke sånn at hvis vi taper så gir vi opp, men det er en evaluering vi må ta når det kommer. Jeg mener at det forplikter av regjeringen og Stortinget å si at praksis har vært feil og at det skal komme en endring. Så nå fremover blir det politiske arbeidet veldig viktig, dette er en sak som kommer til å engasjere mange ved valget. Jeg skammer meg dypt over den behandlingen asylbarna får. Jeg stemte på Arbeiderpartiet sist, men før neste valg skal jeg vite helt klart hvilket standpunkt de forskjellige partiene tar til dette.

— Hvis du fikk en dag til å endre norsk asylpolitikk, hva ville du gjort?

— Rettssikkerheten er svak. Om du hadde søkt om å få bygge et påbygg på huset ditt, tror jeg du hadde fått et grundigere vedtak enn hva jeg selv har sett av vedtak som omhandler barn, selv om det er snakk om at barn skal sendes ut av landet. Jeg ville hatt fokus på rettssikkerheten, ikke minst at folk skulle få møte opp personlig. Foreldrene til Nathan har aldri fått treffe den som behandler saken deres. Og det er en og samme person som har gjort vedtakene, det er ikke sånn at hvis man klager så kommer det inn en ny saksbehandler. I tvilstilfeller kan de innkalle til nemndsmøte, da UNE ble startet var det tenkt som hovedregelen, men det siste tallet viser at det er bare 7 prosent av sakene som blir behandlet med personlig fremmøte. Så jeg ville innført større rettssikkerhet, raskere saksbehandling og raskere retur.

— Hvorfor har du engasjert deg så sterkt for Nathan, utover at han er venn med sønnen din?

— For 13 år siden jobbet jeg i en palestinsk flyktningleir. Da fikk jeg føle på kroppen hvordan det er å leve i frykt og håpløshet. At nabogutten som er født i Norge, har vært her lenger enn min sønn og er like norsk som alle sine venner, skal hentes av politiet og sendes til Etiopia, et diktatur og et av verdens fattigste land, der han mest sannsynlig vil stå uten foreldre ... Nei, det skal bare ikke skje!

Følg støttemarkeringen på bt.no