Hypnos er den greske guden for søvn. Han har tusen sønner — drømmene. Den flinkeste av drømmene er Morpheus, som kan etterligne ethvert menneske på jorden. Hypnos og Morpheus kommer på besøk til oss alle hver kveld. Men hvorfor de gjør de det?

Aserinskys oppdagelse

Denne sommeren er det femti år siden Eugene Aserinsky gjorde en oppdagelse som gjorde at vitenskapen for alvor begynte å fatte interesse for søvnforskning. Ved å stirre på øynene til sovende personer la Aserinsky merke til at de i perioder beveget øynene raskt frem og tilbake under øyelokkene. Aserinsky kalte denne oppdagelsen Rapid Eye Movement Sleep, eller REM.

REM-søvn utgjør 20-25 prosent av nattesøvnen vår. Det tar omtrent nitti minutter fra vi sovner inn, til vi får første periode med REM-søvn. REM-perioden varer som regel i cirka tre kvarter. I løpet av denne perioden er kroppens signalsystem koblet ut, slik at vi ikke skal agere ut drømmene fysisk. Lyd og berøring er derimot ikke blokkert, slik at man kan reagere på fare. Vi går over til REM-søvn fire-fem ganger i løpet av natten, og det er i disse periodene vi drømmer.

— Søvn deles inn i to hovedtyper, REM-søvn og SWS-Søvn (Slow Wave Sleep), forklarer Professor Reidun Ursin ved Haukeland Universitetssykehus.

— Sistnevnte har fire faser, fra døsighet til dyp søvn. Aktiviteten i hjernen preges av langsomme elektriske bølger, noe som er svært forskjellig fra aktiviteten i en våken hjerne. Vi drømmer også i noen faser av denne søvnen, men det er kortere og mer tankeliknende drømmer. Under REM-søvn er imidlertid hjernebølgene korte og hyppige, til forveksling lik den våkne tilstanden.

Uenige om det meste

Nylig var søvnforskere fra hele verden samlet til en konferanse i Chicago for å markere 50-årsjubileet for Aserinskys oppdagelse. Over 4000 forskere deltok.

— For 35 år siden var dette et lite felt innen forskningen. Nå er det en tverrfaglig disiplin med global appell. Foruten fysiologer er det psykologer, nevrologer, biokjemikere og en del realister som studerer søvn, sier Ursin.

Forskerne er drivende uenige om nesten alt, bortsett fra det helt grunnleggende: Vi vet at hvis vi ikke får sove blir vi veldig trette, ukonsentrerte og slappe. Dersom vi blir tvunget til å gå lenge uten søvn, kan vi dø.

— Vi vet også at hjernen trenger søvn - men sannsynligvis ikke kroppen. Og vi vet at det finnes to typer søvn, forklarer Ursin.

Søvnen er kommet til i en relativt tidlig fase av evolusjonen, sier hun.

— Sannsynligvis har det utviklet seg fra det å være inaktiv, eller være i ro. Søvnen har nok hatt en overlevningsverdi som har gjort at skapninger som sover har hatt et evolusjonsmessig fortrinn. Forskjellen mellom de to typene søvn er svært stor, noe som har gjort søvnforskningen mer komplisert. Kanskje er søvnen en kombinasjon av flere funksjoner: hvile og gjenoppbygging, energisparing, informasjonsbehandling og «husrydding» - der hjernen kaster unødig informasjon og katalogfører det andre.

— Noen mener at drømmene i REM søvn bare er et biprodukt av aktiviteten som foregår, at hjernen prøver å kle på signalene den får og gi dem mening, noe som resulterer i drømmer. Men dette er en veldig omdiskutert teori, sier Ursin.

Forskerne er uenige

Et av de store stridsspørsmålene er hvor viktig REM-søvnen egentlig er. Noen mener at det er under denne typen søvn at de viktigste prosessene finner sted. Andre hevder imidlertid at det er i de andre fasene av søvnen som virkelig er nyttige for hjernen.

Alle dyr har REM-søvn. Hos barn utgjør den nesten halvparten av sovetiden. Jo eldre vi blir, jo mindre REM-søvn har vi.

Betydningen av REM har de siste årene blitt utfordret av flere forskere. Craig Heller fra Stanford University har observert at hjernen flere ganger i løpet av SWS-søvnen har korte episoder av aktivitet der det ser ut som om den skal gå over til REM. Disse kommer oftere og oftere før hjernen til slutt skifter modus og lar søvnen gli over i REM. Dette, mener Heller, kan bety at det bygger seg opp et slags press i hjernen, og at den holder REM-søvnen tilbake så lenge som mulig, som om man trenger en dose REM-søvn etter å ha vært en tid i SWS.

«Vår teori er at det skjer noe i SWS-søvn som gjør at det bygges opp en ubalanse som må korrigeres med REM», sier Heller til New Scientist.

Forskerne som støtter dette synspunktet tror at hjernen bruker SWS-søvnen til å «fylle på» energi i form av kjemikalier som vi trenger i våken tilstand, for at hjernen skal kunne utføre sine kompliserte prosesser. For å gjøre dette slår hjernen av den elektriske spenningen i nervecellene. Dette medfører imidlertid tap av et annet stoff (potassium-ioner), slik at nervecellene med jevne mellomrom må «slås på» igjen for å gjenopprette balansen.

Drømmene vi opplever i REM-fasen er en «andre- eller tredjerangs fenomen», mener Heller.

Andre forskere hevder at hjernen bruker søvnen til forskjellig reparasjonsarbeid og finstemming av apparaturen. Når noe av reparasjonsarbeidet er gjort, slår den på hjernen ved å gå over i REM som en slags kontrollfase, og sjekker hvilke andre reparasjoner som trengs før den går tilbake til SWS-søvn og fortsetter arbeidet.

Øver oss på livet om natten

Hva er så REM og drømmer godt for? En ledende teori hevder at denne typen søvn er viktig for læring og hukommelse. Flere vitenskapelige forsøk har funnet bevis på at den såkalte prosedyriske hukommelsen blir styrket av REM-søvn. Dette er den delen av hukommelsen som husker hvordan vi skal utføre kompliserte oppgaver, for eksempel å svømme eller spille piano.

I drømmene våre øver vi oss på disse oppgavene ved å repetere dem om og om igjen, tror forskerne. Den amerikanske forskeren Daniel Margoliash har funnet at fugleunger øver seg på de nye sangene de har lært når de sover.

Rotter øver seg imidlertid på å løpe, ifølge en annen amerikansk forsker, Matthew Wilson. Han lot rotter løpe hele dagen i en labyrint mens han målte hjerneaktiviteten deres. Når rottene drømte, viste hjernene liknende aktivitetsmønstre.

Det er imidlertid mange forskere som avviser REM-søvnen som essensiell for læring og hukommelse. Et argument er at nesten alle dyr har like mye REM, om ikke mer, enn mennesker.

«Det faktum at alle pattedyr har omtrent samme mengde REM motbeviser at det har noe med intellekt a gjøre. Har en ku like mange problemer som vi har?» spør Heller.

KILDER: NEW SCIENTIST, NATURE