Generaldirektør Eivind Reiten understreker i en samtale med Bergens Tidende at konsernet ennå ikke har satt foten endelig ned for nye store investeringer i Sognebygdene.

Alt han sier tyder imidlertid på at Hydro isteden vil bidra med å prøve å skape alternative arbeidsplasser, slik de har gjort det både på Rjukan, på Herøya og i Glomfjord.

— Vi vurderer konsekvensene for Årdal og Høyanger nå, og vil senere i høst komme med vår beslutning og da mer detaljerte planer for hva som vil skje, sier Reiten.

Før den tid skal næringsminister Ansgar Gabrielsen ha et møte med Reiten for å diskutere hva myndighetene kan bidra med for at Hydro likevel skal satse videre i Sogn.

Har ingen kravliste

— Har du klar dine krav overfor næringsministeren?

— Jeg har ingen kravliste å komme med. Det er ikke slik det foregår lenger. Uten å gå inn på våre vurderinger i Årdal og Høyanger spesielt, så er verden blitt slik at det er mindre og mindre rom for spesialbehandling av enkeltbedrifter. Det er derfor bedrifter i Norge og næringslivet i Europa for øvrig er opptatt av de generelle rammevilkårene, som skatt, avgifter og miljøkrav.

— Det betyr at det heller ikke er rom for å diskutere billigere energi?

— Vi må stikke fingeren i jorden og se at vi for lengst har etablert et kraftmarked hvor det ikke er rom for å spesialbehandle enkeltbedrifter.

Falske forhåpninger

— Kaster politikere blår i øynene på folk i Årdal og Høyanger når mange indikerer at investeringer bør kunne ordnes gjennom en samtale på kammerset med næringsministeren?

— Jeg kan skjønne at man i en lokal valgkamp kan falle for enkelte fristelser. Men et lokalsamfunn har likevel krav på at politikere som reiser rundt og tenner slike håp, faktisk har et visst grunnlag for det de hevder.

Og Reiten vil i sine samtaler med næringsministeren Gabrielsen altså ikke diskutere strømprisene for Hydro.

— Jeg vil ta opp den grunnleggende industrielle situasjonen for Norge.

Han understreker at uansett hvor i verden Hydro vil investere sine penger de nærmeste årene, så vil vi fortsatt ha en prosessindustri lenge ennå i dette landet.

— Og det er ytterst krevende å skape gode forhold for denne industrien, sier Reiten.

Må omstille uansett

Han minner om at man i aluminiumsindustrien produserer nesten ti ganger så mye med samme bemanningen som for drøye ti år siden.

— Så uansett vil det måtte skje omstillinger også i Årdal og Høyanger. Hvor dramatisk de vil bli, skal vi komme tilbake til.

— Også på Sunndalsøra, hvor vi bygger Europas største aluminiumsfabrikk, vil det skje store omstillinger. Men her starter de med et positivt fortegn. Slik vil det ikke kunne bli alle steder hvor vi har prosessindustri.

Reiten vil ikke si noe om hvilke forpliktelser i forhold til alternative arbeidsplasser Hydro kan tenke seg å gå inn på i Sogn.

Vil opptre ansvarlig i Sogn

Han nøyer seg med å konstatere at Hydro vil vis ansvarlighet.

— Hvilken lærdom kan Årdal og Høyanger trekke fra omstillingene i Glomfjord i Nordland?

— Alle samfunn har noe å lære av både av det som har skjedd i Glomfjord og på Herøya. Utviklingen på disse stedene har vist at det finnes betydelige muligheter for dem som leter etter dem. Det er nok lettere å få tilslutning til dette nå enn når vi la ned magnesiumfabrikken på Herøya for to år siden. Arbeidsplassene som blant annet solcelleprodusenten ScanWafer har skapt på Herøya og i Glomfjord er både bedre og mer fremtidsrettet enn de arbeidsplassene Hydro har avviklet på disse stedene.

SER PÅ KONSEKVENSENE: Generaldirektør i Norsk Hydro, Eivind Reiten vurderer nå konsekvensene av de valg de i høst vil gjøre for Årdal og Høyanger. - Omstillinger blir det uansett, sier han. <br/>Foto: ØRJAN DEISZ