NINA SKRÅMESTØ NESHEIM

Hva er uvennskap? Hvorfor må alle dø? Hvorfor blir jeg lei meg? Hva er kjærlighet egentlig? Hvorfor er det krig?

Dette er bare noen av spørsmålene foreldre kan risikere å få når de står med armene fulle av bleier, klesvask og handleposer eller sånn cirka ett minutt før de skal springe i et viktig møte.

— Jeg ble så fortvilet over alle de vriene spørsmålene jeg fikk av mine tre barn at jeg skrev en filosofibok for barn i ren desperasjon, sier Vera Micaelsen, trebarnsmor og hobbyfilosof.

Hun har skrevet boken «På månen spiser de kameler», som tar opp eksistensielle spørsmål og belyser dem fra flere sider.

— Hva er første tips til å svare barna klokt?

— De fleste spørsmål finnes det ikke ett spesifikt svar på, derfor pleier jeg å speile svaret tilbake til barnet og spør hva de tenker selv. Mange tror de må forklare barna alt mulig, men barn godtar at vi voksne ikke sitter med alle svarene, sier Micaelsen, som også er prosjektleder i NRK, for et nytt magasin tiltenkt barne- tv fra neste høst.

Hvorfor må alle dø?

Hun mener det viktigste er å høre etter hva barnet egentlig spør om og ta seg tid til en liten prat. Det trenger ikke ta så lang tid. Hvis en alltid utsetter å svare på det de lurer på kan en risikere at de slutter å spørre.

Mange barn er opptatt av døden, og det er lett å forstå. Døden er ufyselig interessant! Og det er fascinerende at det er det eneste vi kan være helt sikre på at absolutt alle mennesker, uten unntak, kommer til å oppleve.

— Dersom barnet lurer på hva som skjer når vi dør, vil jeg bruke den allmenne legeforklaringen om hjertet som slutter å slå, om hjernen som trenger oksygen og at vi slutter å virke, sier Micaelsen.

Men dersom barnet lurer på hvor vi blir av når vi dør, vil hun spør hva barnet tror selv og prøve å få i gang en samtale om hva et menneske er, om vi er kropp eller noe mer.

Undring og fantasi

Selv om hun ser at det er et hasardiøst prosjekt å lage en bok som tar for seg filosofiske spørsmål det er umulig å kjenne omfanget av, er målet å gi barna litt påfyll til spørsmålene sine. Og kanskje det kan hjelpe dem til å åpne hodene sine og ikke lukke dem.

Utfordringen er å snakke med barn uten å prakke på dem alle fordommene vi sitter med og samtidig være tydelig på det en tenker og tror selv.

— Blir ikke barn usikre når de får mange alternative svar?

— Jo! De blir skikkelig forvirret, men det gjør ikke noe. Vi er alle forvirret på disse spørsmålene, verden har tusen svar. Men det er selvsagt ikke meningen at barna skal drukne i ulike svar, da må vi hjelpe dem ut av det, sier Micaelsen.

Hvorfor blir vi uvenner?

Vennskap og uvennskap er et tema det er skrevet utallige bøker om. Foreldre, lærere og barnehageansatte har mer enn en gang dratt seg i håret over småtasser som krangler og sloss.

— Jeg pleier å si at vi må være uenige for at verden skal utvikle seg. Om vi alltid var enige, ville det ikke skjedd noen ting. Men det er forskjell på å være uenig og uvenner med noen. Ingen mennesker er helt like, derfor er det umulig at vi er enige bestandig, sier Micaelsen.

Hun råder foreldre til å prate om hvorfor vi blir uenige og la barna få innsikt i ulike måter å løse uenighet på.