ELISABETH JACOBSEN kiropraktor

Mange har et inntrykk av kiropraktikk som en knekk-og-brekk-og-alt-ordnet-på-en-gang-behandling. De akutte ryggkinkene kan fortone seg sånn, men disse er ikke de hyppigste problemene vi kiropraktikere ser til daglig.

HVIS EN LIDELSE har vart i mer enn tre måneder, kalles den kronisk i helsevesenet. Selv sørger jeg for å signalisere tidlig til kroniske pasienter at vi i begynnelsen av behandlingen kun ser etter forandring. Har du hatt problemet ditt til og fra de siste par årene, vil du etter tre-fire behandlinger trolig kjenne mer til det enn du gjorde i starten. Forandringen kan altså godt være at du har mer vondt, det kan være at du kjenner smerter et annet sted ý i det hele tatt ikke det du ville kalle en positiv forandring. Men denne fasen går som regel raskt over, og de positive forandringene vil både kjennes og være målbare. Etter fire til seks behandlinger tar jeg alltid en revurdering. Da vil jeg vite hvordan du føler deg og hvilket resultat testene vi tok i begynnelsen gir.

Folk opplever hele tiden at når smertene avtar eller forsvinner, husker man ikke hvor dårlig man var. Da er det godt for meg å ha gjort grundig arbeid første gangen du var inne, og kunne vise deg hvordan du nå er i stand til å gjøre langt mer enn du kunne i starten. Men hva når resultatene uteblir og både pasient og behandler ikke er fornøyde med progresjonen?

SOM BEHANDLER:

  • Utvid undersøkelsen. Husk å tenke på kroppen som helhet og sjekk for eksempel både ankler og hofter når noen kommer inn med knesmerter.
  • Skift teknikk. Alle pasienter er forskjellige og vil derfor reagere litt ulikt på forskjellige typer behandling. Det finnes et utall varianter av manipulasjonsteknikker og behandlinger av muskler og bløtvev, så det tar alltid litt tid å finne ut hva akkurat du reagerer best på.
  • Få en vurdering av en kollega. Kanskje din kollega har en vinkling du ikke har tenkt på?
  • Vurder om problemet sitter i en helt annet «organ» enn muskel— og skjelettsystemet, og snakk med fastlegen om en eventuell utredning hos ham/henne.
  • Se din egen begrensning. Ikke ta det som et personlig nederlag at du ikke kan hjelpe alle, men hjelp pasienten videre i jungelen av behandlere.

SOM PASIENT:

  • Dersom du føler at kjemien med din behandler er for dårlig, eller at hun ikke tar problemet ditt på alvor, skift behandler. Det er du selv som må ta ansvar for din egen helse, og blir du overkjørt eller ikke får gehør for problemet ditt, er du også pliktig til å gjøre noe med det.
  • Avslutt behandlingen dersom du ikke merker noen forandring etter cirka ti behandlinger, uansett hva din behandler forteller deg. Jeg mener ikke at du nødvendigvis skal være bra, men du bør føle at dette går den riktige veien. Det finnes dessverre en del useriøse behandlere innen de fleste fagfelt som «melker» pasienten sine og ikke tar affære når forandringene uteblir.
  • Unngå shopping av forskjellige behandlingsformer og preparater. Ikke hiv deg på alt nytt du leser i ukebladene og vær litt kritisk til hvor du får din informasjon ifra.
  • Forsøk å finne ut hvorfor du har det problemet du har, istedenfor å lete etter vidunderpreparater. Det er alltid en grunn til at problemer oppstår, selv om mange sier de ikke har noen aning om hva som startet det. Ofte må du gå langt tilbake i tid og kanskje du trenger hjelp av en psykolog til den prosessen?

Vi ser hver eneste dag at kroppen reagerer med en fysisk plage på en psykisk belastning som har foregått over tid.