Av Amir Payan,

styremedlem, Bergen SV

I BA 24.5. ønsker Fredrik Thorsen å vite hvorfor jeg har valgt å karakterisere Frps politikk i negative vendinger. Så lenge det er ønsket dialog, er jeg selvfølgelig med å debattere. Jeg er dessverre mer vant til personangrep. Carl I. Hagen ønsker den danske innvandringspolitikken innført i Norge. I Danmark har politikken skapt et problem — for dansker som for innvandrere. Det er en velkjent sak at Frp vil ha strammere regler, det som de kaller integrering er mer korrekt å kalle assimilering. Alle som kommer hit skal bli norske og tilpasse seg alt som er norsk. Reglene skal være så strenge at det som kvalifiserer til bot for en vanlig etnisk nordmann skal kvalifisere til utvisning for utlendinger i Norge (hvis de ikke er blitt norske statsborgere).

I Danmark har regjeringen til Anders Fogh Rasmussen (av Venstre og Konservative), som lever på Frps søsterparti Dansk Folkeparti, innført regler som gjør at hvis en danske og en utlending gifter seg må familien bosette seg i det landet de har mest familiær tilknytning til. Dette rammer ikke bare danske statsborgere født utenfor Danmark, men dansker gift med utlendinger, uansett hvor de gifter seg. Det er disse som nå er i opprør.

Samtidig har regjeringen laget forbud mot ekteskap mellom nære slektninger som søskenbarn og tremenninger. Det er og innført en nedre aldersgrense. Disse to reglene slår hverandre i hjel. Hvis man er lenger ut i slekt, men har mer familie i Danmark enn f.eks. Pakistan så er det likevel mulig å hente ektefeller i Pakistan, uansett om det er snakk om tilsvarende nært slektskap eller relativt sett lav alder. Danske Venstre kan sammenlignes med det gamle norske Bondepartiet (nå Sp). Regjeringen består av konservative som ikke har motstått presset fra Dansk Folkeparti - og det er tydelig at et konservativt verdisett og livssyn ikke er til hinder for å bli influert av fremmedfiendtlig populistisk tankegods. Dansk Folkeparti ønsker å gå enda lenger, og si opp alle internasjonale konvensjoner som begrenser danskenes rett til å føre en restriktiv og direkte fremmedfiendtlig politikk. Men det kan bringe danskene på kant med EU. Det er nemlig en forutsetning at medlemslandene aksepterer prinsippene i Menneskerettighetserklæringen.

I Danmark er det nå offisiell politikk å søke å unngå ekteskap mellom dansker og utlendinger. En konsekvens er at det i dag bor mange danske statsborgere i Sverige som ikke kan flytte tilbake til Danmark (kjærlighetsflyktninger). Er det mulig å unngå noe slikt i Norge? Hvis dette blir videreført her til lands må veldig mange Frp-ere skille seg fra sine kjære. For det er, som det sikkert er kjent, mange Frp-ere som har funnet kjærligheten i utlandet. Er det ikke å skyte seg i beina å videreføre en slik politikk?

Jeg er beskyldt for å være overflatisk i min argumentasjon. Å gå mer i dybden kan bli for omfattende. Det jeg har tatt opp her er bare en liten brikke av en større helhet. Helheten er en fremmedfiendtlig politikk som er samfunnsskadelig.