• Det tas altfor lite hensyn til barna. Uskyldige barn lider fordi samfunnet som oftest er på parti med foreldrene deres. Hvorfor tillater vi rusbruk i svangerskapet? Hvor mange barn skal vi ofre? spør overlege Rolf Lindemann.

— De fleste tilfeller av psykisk utviklingshemming skyldes alkoholbruk i svangerskapet. Alkohol er det rusmiddelet som gjør størst skade på fosteret. Det må vi våge å si høyt. Dette bør gravide kvinner ta inn over seg, for dette er skader det er mulig å unngå. Det er bare å la være å drikke, sier overlege Rolf Lindemann. - De som mener det er i orden å ta et glass eller to er på ville veier. Ingen vet hvor lite alkohol som skal til for å skade et foster, sier han. Han mener helsevesenet gir altfor utydelige meldinger til gravide om faren ved alkoholbruk i svangerskapet. Som spesialist i nyfødtmedisin og ansvarlig for de ungene som fødes med rusproblemer på Ullevål sykehus, ser han konsekvensene av mødrenes rusbruk.

Han tar seg av de overømfintlige alkoholskadede spedbarna. Og han prøver å gi de bittesmå nyfødte som har abstinenser på grunn av morens narkobruk, en best mulig start i livet.

Bekymret på barnas vegne

Overlegen er bekymret på barnas vegne. Han mener helsepersonell i altfor stor grad identifiserer seg med den gravide. Derfor kvir mange seg for å gi klare meldinger til den gravide om alkoholbruk. Derfor lar mange være å gripe inn, for eksempel ved å tvangsinnlegge en narkoman kvinne med barn i magen.

— Muligheten til tvangsinnlegging brukes altfor sjelden. Den burde benyttes mye oftere av hensyn til barnet, mener Lindemann.

Han misliker dagens trend som innebærer at færre av de russkadede barna blir tatt hånd om av barnevernet. Målsettingen er nå å hjelpe flere foreldre til et liv sammen med barnet.

— Disse kvinnene blir gravide fordi de ønsker seg barn. De vet godt hvordan de kan unngå graviditeten og hvordan de kan få abort. Men de tror at livet vil bli så mye enklere bare de får et barn, de satser på at barnet skal redde dem fra stoffavhengigheten.

- Bør bli adoptert

— Men det er da innlysende at hun som ikke greier å endre livet sitt når hun blir gravid og som avviser tilbud om hjelp under svangerskapet, ikke vil greie å endre kurs etter at barnet er kommet. De russkadede barna er enormt krevende og trenger et helt annet omsorgsnivå enn rusbelastede foreldre er i stand til å gi dem.

— Disse barna bør plasseres rett i fosterhjem med tanke på adopsjon. Det siste de trenger er et liv som kasteballer mellom biologiske foreldre og en rekke ulike beredskaps- og fosterhjem, sier Lindemann.

Han mener at om den biologiske moren etter hvert skulle greie å bli rusfri og ønsker seg barn, så bør hun få seg et nytt barn i stedet for å kreve det første tilbake.

Barnas behov først

— Her er det barnas behov som er viktigst. Vi bør bli hardere mot de biologiske foreldrene. Det er barna som skal komme først, sier Rolf Lindemann som synes mange biologiske foreldre blir tilgodesett med for mye samvær når barnet deres er i fosterhjem.

Når fosterforeldre klager over at hyppige samvær virker opprivende for barna, har de Lindemanns fulle forståelse og støtte.

Etter at mange tunge rusmisbrukere har startet rehabilitering av hjelp av metadon, har det kommet krav fra flere av disse om tilbakeføring av store barn som har levd det meste av livet i fosterhjem.

— For barna er dette fryktelig uheldig. De trenger trygghet og stabilitet, de må få være der de er. Det er barnas behov som er viktigst og som må settes høyest. Slik bør det alltid være, sier Rolf Lindemann.