2001 vil gå over i historien som det svarte flyåret. To kaprerfly dundrer inn i World Trade Center, SAS rammes av katastrofe på Linate-flyplassen i Milano, og en fullpakket American Airlines-maskin stuper i bakken på Long Island.

Bransjen ligger med brukket rygg. Over hele verden er folk skremt bort fra flyplassene; de velger tog, båt, bil og buss. Spørsmålet er om folks spontane flyskrekk skyldes reell risikovurdering, eller om den kan forklares som en følelsesmessig reaksjon på de siste måneders fatale hendelser.

For å avdekke sannsynligheten for å oppleve flykapring og flyulykke BT har vært i kontakt med Lasse Roald, student ved Norges Handelshøyskole, som tar utgangspunkt i tall fra Aviation Safety Network. Vi konfronterte ham med følgende spørsmål/påstander:

  • Hvor stor er risikoen for å bli utsatt for en flykapring?

Konklusjon: den er forsvinnende liten!

I 1998 var det på verdensbasis 14 flykapringer og ett dødsfall, i 1999 opplevde verden åtte kapringer og tre dødsfall, og i 2000 syv kapringer og ett dødsfall. Til sammen 29 kapringer og fem personer som mistet livet på tre år.

Så kom «den svarte tirsdagen». Før tirsdag 11. september 2001 var det registrert fem flykapringer med like mange døde. Med de tre kapringene 11. september, der 265 mennesker måtte bøte med livet, blir det et helt spesielt år for flykapring, om enn ikke hva antall angår. Om det ikke skjer noe mer dramatisk resten av året, vil vi ende med 9-10 flykapringer, som betegnes som et «normalår». Men dødstallene for 2001 er ekstreme. I et «normalår» dør færre mennesker enn det er kapringer.

Tall fra ICAO (International Civil Aviation Organization) bekrefter at ý statistisk sett ý er risikoen for å dø som følge av flykapring veldig liten. Om det er en trøst. Det vil jo alltid være snakk om å være på galt sted på galt tidspunkt. Ifølge ICAO transporterte verdens rutefly i alt 1647 millioner passasjerer i 2000. Med andre ord: av vel 1.6 MILLIARD boardinger ble det ETT dødsfall. I katastrofeåret 2001 snakker vi om 6.1 millioner boardinger per dødsfall ý fortsatt med forbehold om at det ikke skjer noe mer dramatisk resten av året.

Når vi fordeler de 1647 millioner passasjerene på årets 365 dager, kommer et interessant tall frem: 4.512.000 daglige passasjerer. Det vil si et tall som er nokså lik Norges samlede folketall (4.503.000 per 1. januar i år).

4.5 millioner mennesker i luften daglig, og alle kommer ned på beina! Tenk på det! Sett i et slikt perspektiv, forstår vi antakelig bedre at statistisk sett er det større sjanse for at det skal skje deg en ulykke på bakken enn at du omkommer som følge av flykapring.

  • Menneskelige feil er farligere enn flykapringer. Fly styrter eller kolliderer rett som det er, sier du!

Konklusjon: menneskelige feil er farligere enn flykapringer! Men flyulykker er relativt sjeldne.

Lasse Roald mener at det statistisk sett er svært liten sannsynlighet for at DU skal havne i en fatal flyulykke.

Uansett er tekniske og menneskelige feil ved klargjøring og betjening av rutefly en risikofaktor.

Flyfabrikken Boeing har offentliggjort en rapport på ulykkesstatistikk. Her er kapringer og ulykker som følge av naturkatastrofer holdt utenfor. Den favner alle flytyper over en viss størrelse, med unntak av fly som er produsert i Russland (Aeroflot) og eks-østblokkland.

I fjor ble det registrert 34 ulykker med til sammen 878 omkomne passasjerer og besetningsmannskaper verden over. Bare i ni av disse ulykkene var det mer enn ett dødsfall.

Statistisk kan disse tallene ses ut fra antall flyavganger, flytid eller passasjerkilometer i luften (som ICAO opererer med). Boeing bruker flyavganger.

Ifølge statistikken for 1991-2000 var det 96 fatale flyulykker fordelt på 135.7 millioner avganger med rutefly. Det betyr 1.4 millioner avganger mellom hver gang det skjedde en fatal ulykke (fortsatt når vi ser bort fra russisk-produserte fly).

Hvis vi legger til 16 fatale ulykker med charterfly og liknende kommersiell jetflyvning i samme periode, kommer vi opp i 112 ulykker i kommersiell trafikk. I alt omkom 7071 passasjerer og mannskap på disse ti årene. Dette er et lite tall sammenliknet med dem som omkom på veiene rundt om i verden. Bare i Norge omkommer mellom 300 og 400 personer årlig i trafikken.

Hvis et snittall på 1.4 millioner avganger blir overført til norske forhold, skal det statistisk sett hende en fatal ulykke med fem til seks års mellomrom i norsk, innenriks luftfart. Men dette er statistikk og ikke virkelighet. Blant annet teller det med at SAS, Braathens og Widerøe har bedre sikkerhetsrutiner enn f.eks en del afrikanske flyselskaper. Sist det skjedde en fatal flyulykke i fastlands-Norge var i 1993 (Widerøeulykken ved Namsos).

Ble du beroliget nå?

fakta/flytrafikk

  • Daglig befinner 4,5 million mennesker seg i luften i fly. Det er like mange som hele Norges befolkning!
  • På årsbasis (2000) frakter flyselskapene 1. 647 millioner passasjerer i verden og 30.2 millioner tonn frakt, eller 83.000 tonn daglig. 71 prosent av setekapasiteten blir fylt opp, 61 prosent av lastekapasiteten.
  • Trafikkvolum: Det fins 716 globale flyselskap. 36 prosent er nordamerikanske, 28 prosent europeiske, 27 prosent asiatiske, fire prosent mellom— og søramerikanske, tre prosent fra Midtøsten og to prosent afrikanske.
  • Fly: 19.469 fly (over 9 tonn takeoff-vekt), fem prosent økning fra 1991. 82 prosent er jetfly og 17 prosent propellfly.
  • Flyplasser: De 25 største flyplassene globalt hadde en totaltrafikk på 1096 millioner passasjerer (44 mill. i snitt). 16 av flyplassene ligger i Nord-Amerika, seks i Europa og tre i Asia.

fakta/flytrafikk i Norge

  • 16,6 millioner passasjerer årlig (2000), tilsvarer daglig 29.000 passasjerer. Dette er én prosent global flytrafikk.
  • Flyavganger (rutefly, charter og utenlands): 328.900 i år 2000, tilsvarer 900 daglig (minus 6.3 prosent fra 1999).
  • 243.969 avganger var regulær innenlandstrafikk
  • Seteutnyttelse: 55.8 prosent, lasteutnyttelse: 51.4 prosent, langt under verdensgjennomsnitt
  • Berørt av flystøy: Flesland 4200 personer (Rygge 24.200, Bodø 12.100, Gardermoen 2.200)