JOHN LINDEBOTTEN TOR SPONGA (foto/ill)

For på Grønland er det så mye is at havet ville stige med rundt regnet 7 meter hvis alt smeltet. Og det skal ikke mer til enn 4 grader mer varme før 3 millioner kubikkilometer is renner ut i havet.

Ikke slik å forstå at alt dette vil skje over noen uker...

FNs klimapanel tror at havnivået vil stige med fra 1 til 23 cm innen 2100 alene på grunn av bresmelting. Professor Marc Meier fra Universitetet i Colorado tror derimot at økningen heller vil ligge i området 23 til 46 cm. Det høres kanskje ikke så mye ut sammenliknet med 7 meter, men kombinert med flere og sterkere stormer, som inngår i prognosene for klimaendring, betyr det katastrofer på rekke og rad for alle verdens havnebyer og flate kystområder.

Norske isklatter

Det er med andre ord all grunn til følge med klimautviklingen på verdens største øy.

— Innlandsisen på Grønland dekker et areal på 1,8 millioner kvadratkilometer, og det samlete volum er beregnet til nesten 3 millioner kubikkilometer, sier Carl Egede Böggild ved Danmarks og Grønlands Geologiske Undersøkelse, GEUS, til Bergens Tidende.

Det kreves atskillig is i magen for å fordøye slike svimlende tall. I Norge, og i særlig grad her vest, er vi både stolte og imponerte over mektige Jostedalsbreen og majestetiske Folgefonna. Da er det nesten for galt å gjøre oppmerksom på at isen på Grønland har en utstrekning nesten 700 ganger det samlete arealet til alle breene på Norges fastland. Tenker vi volum, blir det enda verre. På Grønland ligger det 11.000 ganger mer is enn all den bre-isen til sammen som ligger over norske fjell.

Glir til sjøs

Kanskje skal vi tross alt bare være glade til at det er slik, og håpe at isen på Grønland holder seg mest mulig i ro, i stedet for å gli til sjøs.

Men det gjør den også. Den intense heten som har lagt seg over den nordlige halvkule de siste somrene, har også hatt sin effekt på kalde Grønland. September 2003 er registrert som den varmeste på hele kloden siden målingene startet i 1880, og august er den varmeste som er registrert for den nordlige halvkule.

— Ved hjelp av flyfoto og en høydemåler basert på laserteknikk, har man kunne beregne noenlunde hvor mye is som er forsvunnet pr. år. I perioden 1993 til 1998 antar man at 51 kubikkilometer is er glidd ut i havet hvert år, sier Carl Egede Böggild.

Fortere og fortere

Nye målinger utført av den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA viser også at siden 1996 har iskappen på Grønland beveget seg fortere i løpet av smeltesesongen om sommeren.

Smeltevann siger ned gjennom sprekkene i isen og helt ned på grunnfjellet. Der fungerer vannet som «olje» på fjellet, gjør fjellet glattere, slik at isen glir fortere mot kysten.

Ved hjelp av satellittnavigasjon, GPS, fant forskere fra NASA ut at iskappen på Grønland beveget seg 31 cm om dagen om vinteren, og 40 cm om dagen om sommeren, når smeltingen var mest intens.

Forskerne advarer mot at dette kan gi en selvforsterkende effekt. Hvis isen glir fortere og samtidig blir tynnere, vil den minkende høyden også i seg selv gi økt temperatur, noe som fører til enda mer smelting.

Usikre spådommer

Carl Egede Böggild opplyser at det har vært laget flere forskjellige prognoser over hvordan innlandsisen på Grønland vil reagere på oppvarmingen av klimaet.

— Alle disse prognosene er meget usikre, og svært vanskelige å etterprøve.

Noe av det mest usikre er hvordan en menneskeskapt klimaendring vil påvirke isen på Grønland. Her vil det ha stor betydning hvordan temperaturstigningen fordeler seg over året. Dersom temperaturen stiger mest om vinteren, vil det antakelig føre til mer nedbør i form av snø, og da vil innlandsisen vokse, sier Carl Egede Böggild.

Det er denne langtidstendensen klimaforskerne tror mest på for Norge sin del, med økende nedbør om vinteren og voksende breer, selv om utviklingen både i 2001, 2002 og 2003 har gått i motsatt retning.

Fire grader til, så .....

— Modellberegninger fra det nordøstlige Grønland viser at innlandsisen vil vokse der. Man har også utført beregninger for å finne ut ved hvilken temperaturstigning isen på Grønland blir ustabil. Disse beregningene viser at hvis temperaturen stiger med fire grader, så vil all isen på Grønland smelte. Men det vil ta flere tusen år før alt er borte, sier Böggild.

— Men nå er det heldigvis slik at klimasystemet aldri er helt stabilt. Det varierer hele tiden, så alle disse beregningene er ganske hypotetiske, legger han til.

120.000 års klimahistorie

I mellomtiden ligger iskappen over Grønland rolig nok til at forskere trygt kan bore seg gjennom og hente kunnskap om klimaet i forhistorisk tid.

Det er bare noen uker siden forskere boret seg gjennom mer enn 3000 meter is. Fast fjell ble nådd etter 3 084 meter, og borekjernene som de fikk opp, vil etter hvert gi opplysninger om klimaet hele 120.000 år tilbake i tiden. Det er luftboblene i isen som inneholder de data forskerne er opptatt av å analysere. Luftboblene kan gi informasjon om temperatursvingninger, nedbør og mengdene av de forskjellige gassene i atmosfæren til forskjellige tider.

HVORDAN SER GRØNLAND UT? Ved hjelp av målinger gjennom isen har forskerne forsøkt å danne seg et bilde av hvordan verdens største øy vil se ut dersom all isen forsvinner. Grønland ville da ligge der med en mektig fjellkjede langs østkysten mot Norskehavet, mens de midtre og østlige delene av øya ligger mye lavere. Det indre av Grønland vil være dominert av en gigantisk innsjø. Dette bildet kan bli påvirket av hvor mye landmassene på Grønland vil heve seg når islokket forsvinner.

NY GATEBRUKSPLAN? Skjærgårdsjeeper og robåter vil bli mer vanlig enn biler mellom kvartalene i Bergen sentrum dersom isen på Grønland ble omgjort til havvann. Bare trafikken mellom Danmarksplass og Fløifjellstunnelen og over Puddefjordsbroen vil gå noenlunde uhindret. Men heldigvis, bare én av dagens bomstasjoner (Gamle Nygårdsbro) havner under vann.

VÅTE PÅ BEINA? Sjømannsmonumentet på Torgalmenningen vil uten tvil komme mer til sin rett når saltvannet plasker rundt sokkelen.