Risikoen er til stede. I dag er middeltemperaturen i Norge ca. åtte grader høyere enn i andre områder på samme breddegrad. Det skyldes Golfstrømmen. Men nå er det tegn på at denne livgivende havstrømmen er i ferd med å svekkes. Klimaendringene kan bidra til å strupe den enda mer. Det kan bety en helt annen type trøbbel i vårt hjørne av verden. Uten Golfstrømmen ville klimaet i Norge ha vært omtrent som i Sibir...

Da blir det skikkelig kaldt

— Hvis Golfstrømmen «slås av» vil det senke temperaturen i Norge atskillig mer enn klimaendringene ellers øker den. Hvis middeltemperaturen senkes bare fire-fem grader, vil det føre til en voldsom vekst i isbreene og helt umulige vekstforhold i områder som i dag er fruktbare. Mange havner vil fryse igjen om vinteren, fordi vinteren antakelig vil bli 10-12 grader kaldere enn i dag, forteller professor Helge Drange.

Under den siste «lille istid» fra 1600 til 1850 var middeltemperaturen i våre områder «bare» en og en halv grad kaldere enn i dag. Da var Island omringet av is store deler av året. Havisen i nord gikk helt inn til Finnmarkskysten, hele Barentshavet var islagt vinters tid, for å nevne noe.

Da Golfstrømmen sto stille

Golfstrømmen drives av enorme «pumper» i havet. Når det varme og salte vannet fra Mexicogolfen strømmer nordover, gir det fra seg varme og fuktighet og blir kaldere og enda saltere. Dermed blir det også tyngre. Når det møter det mindre salte vannet fra polområdene, synker det. Deretter strømmer det dypt nede i Atlanterhavet langs østkysten av Nord-Amerika. Så varmes det igjen opp, stiger mot overflaten og strømmer nordøstover. Hele denne turen tar ca. tusen år.

Når det smelter mer is rundt Nordpolen og Grønland kan denne pumpen bli forstyrret. I den siste istid for 12.000 år siden, sto antakelig Golfstrømmen stille i en periode. Dermed strakk isbreen over Norge seg ut i havet utenfor Vestlandet. Store deler av vestlandslandskapet er formet av denne enorme isbreen. Da Golfstrømmen startet igjen, smeltet isen over Norge i voldsom fart, og landet fikk i store trekk den formen det har i dag.

Havet viktig for klimaet

Det er uenighet om hvor stor faren er for at Golfstrømmen svekkes. Men det er blant forskere stor enighet om at havstrømmene er svært viktige for hvordan klimaet ter seg. Havet, som dekker 70 prosent av jordkloden, er i stand til å ta opp mye varme. Og det gir fra seg mye, både varme og fuktighet.

— Dette er grunnen til at man ikke ser for seg at isen over Sydpolen vil smelte i samme grad som på Nordpolen. Riktig nok vet man at deler av de enorme iskappene som flyter ut fra Antarktis er i ferd med å brekke opp og smelte. Men det er også godt mulig at det vil føre til at islaget over land blir tykkere på grunn av mer nedbør, sier Drange.

Noe av det samme skjer med isbreene vest for vannskillet i Norge. Høyere temperatur gir mer fordampning fra havet. Det gir mer nedbør, særlig høst og vinter. Dermed vil breene vokse mer i den kalde årstiden enn de krymper om sommeren. Netto blir det altså en økning.

Men isbreen på Kilimanjaro vil antakelig være helt borte om ca 20 år, fordi det berømte fjellet ligger i et område som både blir varmere og tørrere.