• Lekene er ikke noe barna leker noe særlig med, hevder doktor i pedagogikk Anders Nelson. Han har studert mer enn 81.000 leker fra 152 svenske barnerom.

ANJA WENDELBORG FREMO

— Barnerommet er som en bok hvor du kan lese om hvordan verden er, sier den svenske forskeren Anders Nelson.

Barna lever i det konsumsamfunnet de voksne fører dem inn i. Barn, som voksne, omgir seg med enormt mange ting.

Nelson mener likevel at lekene har liten verdi som leketøy.

— Jeg tror ikke det lekes så mye med alle disse lekesakene. De har først og fremst en verdi som symbol. De taler sitt språk, og er en måte å beskrive verden på, mener Nelson.

Anders Nelson og Mattias Nilsson ved Högskolan i Halmstad har skrevet doktorgradavhandling om barns leker.

I løpet av ni måneder besøkte de 152 tilfeldig utvalgte barnerom til tre- og femåringer. Innholdet ble studert i detalj. Mer enn 81.000 leker har de to forskerne analysert.

Hvert rom inneholdt i gjennomsnitt 534 leker av forskjellig slag. Da har de ikke talt hver eneste legokloss. Det to forskerne ble ikke overrasket over å finne så mange leker.

To lekerom

I sin avhandling «Det massiva barnrummet» gjengir Nelson og Nilsson en historie fra et besøk hos en familie:

På jentens rom fantes 700 leker. Faren spurte om ikke forskerne ville se det andre lekerommet den åtteårige jenta delte med sin bror. Der var det minst like mange leker. Forskerne spurte faren hvor datteren helst lekte. - Ute, svarte faren uten å tenke seg om.

Tradisjonell lekeforskning har sett på barnas leker som noe de har for å utvikle seg, at lekene skal tilføre barna noe. Nelson og Nilssen mener altså at det er bedre å se på lekene som symboler, noe som forteller noe, men som har mindre praktisk betydning.

«I et flertall av barnerommene har vi sett 100-200 nesten like lekebiler ... Når man har 99 lekebiler og kjøper den hundrede, er det vanskelig å argumentere for at denne tilfører barnets lek noe», skriver de i sin doktoravhandling.

Selv om barnet ikke leker så mye med sin nye Barbi, kan det være viktig i venninneflokken å vise til at man har denne nye Barbien og stas å snakke om sin nye Barbi.

Store kjønnsforskjeller

Barnerommene er stort sett like, mener de svenske forskerne. Lite skiller barnerom og leker hos barn i familier med høy utdannelse og inntekt fra barnerom hos familier som har mindre å rutte med, akademisk og økonomisk.

— Den eneste store forskjellen er mellom gutterom og jenterom, forteller Anders Nilsen.

Kjønnsforskjellen er til gjengjeld stor, noe som overrasker forskerne.

— Sverige fremstår som et veldig likestilt samfunn, men hvis man tror at lekene skal speile virkeligheten, tar man feil.

Jenter leker med ting som forestiller hjemlige forhold. Jentenes dukker er i stor grad kvinner og barn.

Guttene har oftere leker som forestiller yrkeslivet. Samtidig har de flere dukker, eller menneskelige figurer, enn jentene. Men guttenes dukker er voksne menn og heltefigurer som Actionman. Gutter leker fremdeles ikke med babydokker.

Lite yrkesliv

80 prosent av lekene forestiller ting fra den hjemlige sfære. Bare 20 prosent kan sies å tilhøre yrkeslivet.

— Yrkeslivet er veldig langt fra barnas erfaringsverden. De forstår ikke hva mor og far gjør på jobben. Før var det lettere, da kunne barna se plogen far arbeidet med på jordet. Men det er meningsløst for et barn å ha en leke som forestiller en industrirobot, mener Anders Nelson.

De fleste yrkesrelaterte lekene forestiller biler, busser, fly eller båter. Andre yrkesleker er ofte svært forenklet når de opptrer som leker i barns lekerom.

Stavanger Aftenblad/Bergens Tidende