Barn og unge slår hodet mye, blant annet ved fall av sykkelen, i alpinbakken, fra trær og andre klatresteder eller rett og slett hvis de sklir på isen og treffer bakken med hodet først. Internasjonale beregninger tilsier at minst 9.600 elever i norsk skole har behov for tilrettelagt opplæring på grunn av en traumatisk hjerneskade.

Anslagsvis 1.600 personer i alderen 0 til 19 år rammes årlig av traumatisk hjerneskade og vil ha behov for spesialpedagogisk bistand i kortere eller lengre tid. Rundt 10 prosent av alle med hjernerystelse eller milde hjerneskader opplever livslange vansker i dagliglivet og læringsproblemer:

— Vårt budskap til foreldre, skole og trenere er at de må ta en mulig hjernerystelse svært alvorlig. Spør deg selv om du vil risikere at barnet får en vedvarende hjerneskade, sier Roar Dalin, fagansvarlig for ervervede hjerneskader i Statped til NTB.

Ta det på alvor

Statped er en spesialpedagogisk støttetjeneste for kommuner og fylkeskommuner. De bidrar til tilpasset og inkluderende opplæring for alle med særskilte opplæringsbehov. Hvor mange av dem de hjelper som har problemer på grunn av hjernerystelse, er ukjent. Det som er sikkert, er at starter man for tidlig med vanlig virksomhet etter en hjernerystelse, kan en risikere langvarige konsekvenser som går ut over læring og livskvalitet.

Det aller viktigste når man slår hodet, er å sjekke for symptomer på hjernerystelse med en gang og følge det opp.

— En hjernerystelse har tydelige symptomer i den første fasen. Foreldre bør oppsøke lege og orientere skole og eventuelle trenere om en gradvis tilbakeføring til aktivitet. Hvile og restituering er viktigst, ta tiden som trengs, sier Dalin.

Å være hjemme med et barn som skal hvile og gjøre minst mulig i opp til seks uker kan virke mye for en voksen i arbeid:

— Men hva er seks uker veid opp mot et helt liv med senskader og tapte muligheter, påpeker Dalin.

Misforstått

En tid etter hjernerystelsen kan man få mer ulne symptomer på at hjernen ikke har kommet seg helt, som nedsatt konsentrasjon, hukommelses- eller oppmerksomhetsvansker, sanseforstyrrelser, trøtthet og atferdsendringer.

— Hvis du knytter dette til hjernerystelsen vil en kunne definere det som at hjernen ikke er helt restituert og trenger mer ro, sier Dalin.

Hvis man derimot ikke har fått stilt diagnosen vil man kanskje misforstå og tolke atferden som latskap eller sløvhet og presse barnet til å yte mer.

— Bevisstheten rundt konsekvenser av en mulig hjernerystelse er generelt dårlig. Folk innser ikke hvor ille det kan bli om de slipper løs barna for tidlig. Vi voksne må sette grenser, for barna vil jo være med igjen, de vil ikke gå glipp av noe.

Noen fagmiljøer velger å si at en hjernerystelse er en hjerneskade.

— Det har kanskje noe for seg. Ville vi med den forståelsen være mer påpasselig med å la barna våre få den tiden de trenger til å restituere seg, spør Dalin.